Nå vet du om kantinebidraget utløser moms

I mange norske virksomheter er kantinedriften satt ut til profesjonelle aktører som ISS, Coor eller Sodexo. De ansatte betaler gjerne for maten de spiser, men i tillegg betaler bedriften et fast kantinebidrag. Bidraget er ment å dekke faste kostnader som bemanning, lokaler og utstyr, slik at lunsjprisen ikke blir urimelig høy. 

– Ettersom en bedrift ikke har fradragsrett for merverdiavgift på en faktura som skal dekke et slikt bidrag (anses som en naturalytelse) har det vært utbredt å behandle bidraget uten merverdiavgift. Regelverket knyttet til kantinebidrag og om dette er en avgiftspliktig tjeneste eller ikke, har vært vanskelig å forstå og spriket i flere retninger. Mange bedrifter har derfor vært usikker på om de har hatt latente momsbomber liggende i regnskapet, noe som har ført til stor usikkerhet, sier advokat og partner Trond Ingebrigtsen i Aider Legal.

Skatteetatens nye uttalelse, som kom like før jul, gir dermed etterlengtet forutsigbarhet, men stiller samtidig krav til at bedriftene kjenner sine egne avtaler. For mange kan det bety at et kantinebidrag som tidligere har vært belastet med moms, nå kan faktureres uten – helt lovlig.

Hvem sitter egentlig med risikoen?

Spørsmålet som har skapt hodebry for økonomisjefer og regnskapsavdelinger i årevis, er om dette bidraget skal belastes med merverdiavgift. Ifølge advokatfirmaet Aider Legal er det én ting som nå blir viktigere enn alt annet.

– Det Skatteetaten egentlig spør om, er ganske enkelt: Hvem er det som sitter igjen med risikoen hvis kantinen går i minus? Er det leverandøren, eller er det bedriften, sier Ingebrigtsen.

Skatteetatens vurdering tar utgangspunkt i hvem som bærer den økonomiske risikoen for matinnkjøpene. Dersom bedriften selv kjøper inn maten og kantineoperatøren kun stiller med personell og drift, mener etaten at leverandøren i realiteten selger en tjeneste til bedriften. Da skal det beregnes moms på kantinebidraget.

– I slike tilfeller er det vanskelig å komme unna moms. Da har du i praksis leid inn noen til å drive kjøkkenet ditt, og det er en helt ordinær avgiftspliktig tjeneste, forklarer Ingebrigtsen.

Bildet blir et annet når kantineleverandøren selv kjøper inn maten, eier råvarene og tar risikoen for om salget dekker kostnadene. Da anser Skatteetaten at leverandøren driver egen virksomhet med salg av mat, mens kantinebidraget kun er en form for driftstilskudd.

– For en økonomisjef er dette ofte «aha-øyeblikket». Hvis leverandøren faktisk tar regningen hvis salget svikter, så er ikke bidraget betaling for en tjeneste, men støtte til driften. Og da skal det som hovedregel ikke legges moms på, sier advokat Cathrine Lund i Aider Legal.

Skatteetaten rydder opp i gråsoner

Skatteetaten går også langt i å rydde opp i gråsonene rundt ulike prismodeller. Mange avtaler er bygget opp med fast pris per lunsj eller med betaling for innkjøpte varer med et avtalt påslag. Ifølge etaten er dette likevel forenlig med momsfritak, så lenge leverandøren bærer den reelle risikoen, eier maten og har arbeidsgiveransvaret for de ansatte i kantinen.

– Det er en viktig avklaring, fordi mange har vært redde for at slike prismodeller automatisk betyr moms. Skatteetaten sier nå tydelig at det ikke er teknikken i fakturaen som er avgjørende, men realiteten i avtalen, sier Lund.

Avklaringen ligger også tett opp mot dommen i den såkalte ISS-saken i Oslo tingrett, der et etterberegnet skattekrav ble opphevet nettopp fordi kantineoperatøren bar risikoen for driften.

Samtidig advarer både Skatteetaten og rådgiverne mot å tro at alle kantinebidrag automatisk er trygge. Dersom bidraget i realiteten brukes til å subsidiere selve maten, for eksempel ved å presse råvareprisene kunstig ned, kan skattemyndighetene mene at bidraget er betaling for en avgiftspliktig ytelse.

– Her må man være ærlig med seg selv. Hvis bidraget egentlig brukes til å gjøre maten billigere, og ikke bare til å holde hjulene i gang, da begynner du å bevege deg over i momspliktig territorium igjen, sier Ingebrigtsen.

For bedrifter som i dag har kantineavtaler på plass, er rådet derfor klart: Les kontrakten med nye briller.

– Dette handler ikke om å gjøre noe nytt og avansert, men om å forstå hvordan avtalen faktisk er skrudd sammen. Hvem kjøper maten? Hvem tar tapet hvis det blir færre gjester enn forventet? Når du har svar på det, har du i realiteten også svaret på momsspørsmålet, sier Lund.