Ni spørsmål hver EU-parlamentariker bør stille seg før avstemningen om Warborns «omnibus»-forslag

Etter det jeg kjenner til, skal EU-parlamentet denne uken stemme over Jörgen Warborns forslag til Omnibus 1 – særlig med tanke på CSRD og CSDDD. Forslaget innebærer at over 90 prosent av selskapene som i dag er rapporteringspliktige, vil bli fritatt fra kravene om bærekraftsrapportering.

Jeg omtaler bevisst dette som Warborn-forslaget – ikke som et JURI-forslag. Se punkt 7 nedenfor for hvorfor. 

Her er ni spørsmål jeg mener enhver EU-parlamentariker bør stille seg før de stemmer over Warborns omnibus-forslag. Jeg har også svart på spørsmålene slik jeg selv ville gjort, dersom jeg satt i parlamentet.

1. Har selskapene hatt nok tid til å forberede seg på fremtidige CSRD-rapporteringskrav?

Ja. Gjennom tiltakene Stop the Clock og Quick Fix har parlamentet allerede sørget for at selskapene ikke blir fullt ut rapporteringspliktige før i 2027 (rapportering i 2028). Selskapene i den første «bølgen» (Wave 1) er allerede langt på vei i forberedelsene til sine bærekraftsrapporter etter dagens regelverk – og nyter godt av de betydelige lettelsene som «Quick Fix»-loven gir. Noen ekstra uker spiller derfor liten rolle. Kvalitet må gå foran hastighet.

2. Blir de fremtidige rapporteringskravene vesentlig lavere enn før?

Ja. Parlamentet har allerede lagt grunnlaget for dette. EFRAG har levert utkast til nye ESRS-standarder, som vil redusere rapporteringsforpliktelsene med rundt 80 prosent.

3. Vil obligatorisk bærekraftsrapportering føre til bedre ESG-resultater?

Ja. Dette er veldokumentert, stort sett udiskutabelt – og ganske åpenbart. Rapporteringsplikten bidrar til bedre ESG-ytelse og mer ansvarlige nøkkeltall: lavere CO₂-utslipp, mindre energibruk, mindre avfall, færre arbeidsulykker, mer rettferdig behandling av leverandører og færre brudd på menneskerettighetene i leverandørkjeden.

4. Fører bedre ESG-resultater til bedre økonomiske resultater?

Ja. En rekke vitenskapelige studier viser en klar positiv sammenheng. Årsakene er mange: Økt bevissthet om finansielle ESG-risikoer, høyere omsetning gjennom bedre omdømme (B2C) og sterkere posisjon som leverandør (B2B), lavere finansieringskostnader, lavere energi- og avfallskostnader, færre rettslige kostnader, lavere HR-kostnader fordi selskapet blir mer attraktivt som arbeidsgiver – og reduserte kostnader ved å levere ESG-data til kunder, banker eller ratingbyråer.

5. Om svaret på spørsmål 4 skulle være nei – og bærekraftsrapportering «bare» forbedrer ESG-resultatene – kan ikke rapporteringskravene da tilpasses selskapsstørrelse slik at konkurranseevnen ikke svekkes?

Jo. Flere forslag med slike differensieringer har ligget på bordet i månedsvis – blant annet fra ECB, Rasche m.fl., Stefani/Ernst, WeAreEurope, Renew Europe og S&D. Dessverre ser det ut til at Jörgen Warborn ikke har vært villig til å vurdere disse alternativene.

6. Uten obligatorisk bærekraftsrapportering, vil ikke da finansmarkedene mangle avgjørende informasjon for å identifisere ESG-risikoer tidlig, noe som kan føre til skadelige kapitalallokeringer?

Jo. Denne «systematiske informasjonsmangelen» har banker og investorer pekt tydelig på gjentatte ganger de siste månedene. Men også her har Warborn valgt å lukke ørene.

7. Er måten Warborn-forslaget ble til på uakseptabel, uforholdsmessig, uansvarlig – og i strid med god parlamentarisk praksis?

Ja. Forslaget som nå går til avstemning, er først og fremst en enmannsforestilling av Jörgen Warborn, ikke et balansert kompromiss fra JURI-komiteen. Det ble ikke fremforhandlet på redelig vis. Kun ved å true med å alliere seg med ytre høyre – og presse gjennom et enda mer anti-bærekraftig og konkurransefiendtlig forslag – fikk han flertall i komiteen. Warborn har dermed brutt ny mark i parlamentet. Isen han står på er tynn, og om den sprekker, får vi vite etter denne ukes avstemning.

8. Ettersom Warborn-forslaget fritar over 90 prosent av dagens rapporteringspliktige selskaper fra CSRD – kan jeg, gitt svarene over, stemme for dette med god samvittighet?

Nei. Ikke hvis jeg har svart ja på spørsmål 1 til 7. Og jeg ser ingen grunn til at noen av dem bør besvares annerledes.

9. Men har vi ikke tidspress for å få vedtatt Omnibus 1 raskt i år?

Nei. Takket være Stop the Clock og Quick Fix er tidspresset borte. Selskapene i Bølge 1 er allerede klare til rapportering i 2025. For Bølge 2 gjelder rapporter for 2027 – som skal utarbeides og publiseres i 2028.

La meg til slutt forklare hva som personlig motiverer meg i denne saken:

Dagens CSRD-regler er altfor omfattende og legger en uforholdsmessig byrde på små og mellomstore bedrifter. Det er jeg helt enig i. Derfor har jeg, siden midten av 2024, kjempet for at rapporteringsplikten skulle settes på pause inntil mer realistiske krav er utarbeidet. Dette ble oppnådd med Stop the Clock og Quick Fix.

Jeg har også lenge jobbet for en betydelig reduksjon av rapporteringskravene, også for større selskaper. De nye ESRS-utkastene peker i riktig retning og vil gi en reduksjon på rundt 80 prosent.

Jeg mener fast at obligatorisk bærekraftsrapportering gir bedre ESG- og finansielle resultater – og dermed styrker konkurranseevnen. Jeg mener også at aktører som forsikringsselskaper, banker, investorer, pensjonsfond og aksjonærer trenger pålitelig informasjon om ESG-risikoer. Den informasjonen kan bare skaffes effektivt gjennom obligatorisk rapportering.

Derfor må ikke kretsen av rapporteringspliktige selskaper bli for snever. Warborn-forslaget bør avvises i parlamentet. Men rapporteringskravene må samtidig tilpasses selskapenes størrelse og struktur, slik at de ikke blir en urimelig byrde. Det finnes balanserte og smarte forslag for dette.

Lovgivningsprosessen frem til nå har derimot vært alt annet enn verdig: Den startet med et «quick and dirty»-utkast fra Kommisjonen og endte i en «avstemning» i JURI-komiteen som ikke var et reelt kompromiss.

Om Warborn-forslaget nå skulle gå rett videre til trilogforhandlinger uten full avstemning i parlamentet, ville det være et politisk mageplask av dimensjoner.

Kronikken ble første gang publisert på Carstens Ernsts LinkedIn-profil.