Norges største selskaper 14 år bak klimamålene, ifølge PwC-rapport

Halvparten av topp 100-selskapenes omsetning kommer dessuten fra virksomheter med svært høye utslipp: De 20 mest utslippsintensive selskapene står for 56 prosent av de 100 selskapenes samlede inntekter. 15 av disse tilhører den karbonintensive energi- og industrisektoren. 

– Selskapene som står for mesteparten av inntektene og utslippene må også ta størst ansvar. Status i dag er utfordrende, men vi ser et betydelig potensial for nytenkning knyttet til innovasjon og lederskap i de største selskapene. Omstillingen vil flytte store verdier, vi vil få nye bransjevinnere og verdier vil flyttes på tvers av bransjer. Norge har alt å vinne på å ligge i front. I dag er vi ikke på ballen, sier Hanne Løvstad, leder for klima- og bærekraftstjenester i PwC.

Likevel peker PwC-rapporten på at mulighetene er store for å snu trenden. Med økt innsats fra de største utslippskildene, sterkere lederskap på tvers av næringer og tydelige rammebetingelser fra myndighetene kan Norge hente inn forspranget. 

Klimavinnere og etternølere i bransjene

Transportsektoren utmerker seg positivt ved at flest selskap herfra faktisk har kuttet sine utslipp de siste årene. Ifølge PwC topper transport listen over bransjer med størst andel utslippskutt, med selskaper som Ruter, Vygruppen og Posten som allerede kan vise til tydelige resultater gjennom overgang til elektriske kjøretøy og bærekraftige drivstoff. 

– Transportsektoren setter standarden for utslippskutt, men må holde høy hastighet fremover. Samtidig er teknologi- og tjenesteselskaper eksempler på hvordan man kan lykkes med lavutslipp i praksis, sier Løvstad. 

På den andre enden av skalaen finner vi tunge utslippsbransjer som energi (olje/gass) og industri. Mens noen av disse selskapene investerer i tiltak som karbonfangst eller fornybar energi, viser tallene at omstillingstakten her foreløpig er for lav til å endre bildet vesentlig. 

Evnen til utslippskutt avhenger også av tilgjengelig teknologi, kapital og insentiver. Transportsektorens fremgang kan blant annet tilskrives at nullutslippsteknologier (elbiler, elektriske ferger m.m.) allerede er kommersielt tilgjengelige og støttet av statlige insentiver. For en del prosessindustri eller energiaktører er tilsvarende løsninger, for eksempel grønn hydrogen, karbonfangst og -lagring, fortsatt under utvikling eller for dyr i stor skala. Dette gjør kutt vanskeligere uten betydelig forskning, utvikling og investeringsvilje.

I tillegg spiller eksterne faktorer inn. Krevende globale forhold de siste par årene – som geopolitisk usikkerhet, høye energipriser og generell økonomisk uro – har skjøvet klimaomstilling lenger ned på prioriteringslisten for mange selskaper. 

PwC påpeker at de største driverne for bedriftenes utslippskutt per nå ikke er sterke nok, og at de reelle kostnadene ved klima- og naturrisiko fortsatt undervurderes i beslutningene. Med svake prissignaler på karbon og mangelfulle insentiver risikerer arbeidet med klimatiltak å stagnere, spesielt når virksomheten må balansere bærekraft med kortsiktige økonomiske hensyn. Denne kombinasjonen av teknologiske, økonomiske og regulatoriske faktorer forklarer mye av dagens moderate omstillingstakt, ifølge rapporten.

Klimaomstillingen i konkrete tall

Til tross for utfordringene kan man spore noe fremgang i norsk næringslivs klimasatsing. Stadig flere selskaper har fått på plass bedre klimastyring og rapportering. 85 av de 100 største selskapene har nå et fullstendig klimaregnskap som inkluderer alle vesentlige indirekte utslipp (Scope 3), en klar forbedring fra 74 selskap i fjor. 

Dette tyder på økt bevissthet om totale utslippsfotavtrykk. Enda mer markant er oppgangen i antall selskaper med konkrete planer for utslippskutt: 45 selskaper har nå en omstillingsplan for dekarbonisering, opp fra kun 25 i fjor. Dette innebærer at nesten dobbelt så mange har en strukturert tilnærming til hvordan de skal omstille seg mot lavere utslipp.

På den andre siden er det tegn til utflating eller tilbakegang i enkelte viktige områder. Kun 63 av 100 selskaper har satt tallfestede mål for reduksjon av absolutte utslipp, en liten nedgang fra 66 i fjor. At færre selskaper nå har konkrete klimamål kan tyde på en viss nøling eller revidering av ambisjoner – muligens grunnet usikkerhet i rammebetingelser eller økonomi. 

Bare 23 av de 100 største selskapene kan vise til dokumenterte utslippskutt over minst tre år. Med andre ord har under en fjerdedel av selskapene en konsistent historikk med reelle kutt. Dette tallet illustrerer gapet mellom planer og resultater: selv om flere måler og planlegger, er det foreløpig få som har levert varige utslippsreduksjoner i praksis.

Den samlede statusen er dermed blandet. Flere virksomheter måler sine utslipp grundigere og planlegger tiltak, men det store flertallet har ennå ikke bevist at de klarer å kutte utslipp i faktisk drift. Kombinasjonen av svakere drivkrefter (f.eks. utilstrekkelige økonomiske insentiver) og tøffe markedsforhold har bremset fremdriften. Skal næringslivet lykkes, må denne trenden snu – og det raskt.

Veien mot 2035-målene: Krafttak må til

PwC anslår at dersom ikke takten øker, vil man som nevnt ligge halvannet tiår etter skjema for 2035-målene. For å rette opp kursen må utslippskuttene akselereres betydelig: Norsk næringsliv samlet sett må kutte CO₂-utslippene med 10,3 % årlig de neste ti årene for å nå 2035-målet. Til sammenligning ligger dagens faktiske kutt-rate langt under dette nivået – noe 14-årsetterslepet illustrerer – så det kreves en mangfoldig dobling av innsatsen.

PwC har identifisert tre nøkkelområder der innsats må intensiveres for at omstillingstakten skal øke betraktelig. 

• For det første må myndighetene etablere et mer kraftfullt regulerings- og insentivregime som belønner kutt og straffer utslipp. 

• For det andre trengs modige bedriftsledere som går foran med innovative, bærekraftige forretningsmodeller selv i usikre tider. 

• For det tredje må finansbransjen i større grad fungere som katalysator for grønne investeringer, slik at kapitalen kanaliseres dit utslippskuttene kan skje raskest. Disse tre driverne fremheves som avgjørende for å lukke utslippsgapet.