Ny og gammel ordning for utleggstrekk må fungere parallelt i flere år

Økonomi24 skrev tidlig i år om hvordan Skatteetaten siktet mot å gjøre utleggstrekk enklere fra 2026. Etter hvert som det blir stadig mindre igjen av 2025, blir det stadig klarere hvordan utrullingen skal foregå.

– Vi snakker om en total omlegging av hvordan vi håndterer tvangsinnkreving i Norge, forteller Anders Ellefsen Kampenhøy­ i Skatteetaten under etatens årskonferanse.

Han er til daglig seniorrådgiver i divisjon innkreving i Skatteetaten, og inngår i teamet rundt «Fremtidens innkreving», som er et samarbeidsprosjektet mellom Skatteetaten og politiet. Han forklarer først hvordan dagens system for lønnstrekk har vokst seg komplekst og uoversiktlig over mange år.

– I dag kan alle namsmendighetene nedlegge utleggstrekk hver for seg. Det betyr at Skatteetaten med alle sine underavdelinger, kommunene med sine parkeringsbøter og bibliotekbøter, politiet og alminnelig namsmann – alle kan sende separate trekk til arbeidsgiverne, sier han, og peker samtidig på problemene det skaper:

– For bedriftene som skal håndtere dette, er det utrolig mye å holde styr på. Det er uoversiktlig og mye manuelt arbeid, sier han.

Ett trekk erstatter mange

Det nye systemet tar altså mål av seg å gi deg som lønnsmottaker ett samordnet utleggstrekk, og da vil du kun få det ene trekket – uansett hvor mange steder du skylder penger. 

– Vi samler alle kravene og beregner ett trekk maskinelt, basert på grunnlagsdata fra Folkeregisteret og skattemeldingen, forklarer Kampenhøy.

Han understreker at dette vil gi skyldnerne bedre oversikt og mer forutsigbarhet. De får dessuten bedre tid til å sette seg inn i sakene, siden fristen for innsigelser utvides fra to til tre uker.

– Videre lager vi en ny, innlogget løsning hvor skyldnere kan få oversikt over utleggstrekket, se hvilke krav det gjelder og hvilke tall vi har brukt for å beregne livsopphold. Her kan de også sende inn innsigelser og dokumentasjon, uansett hvor mange kreditorer de har. Alt samlet på ett sted, sier han.

Gradvis innføring gjennom 2026

Veien dit er likevel omfattende, Kampenhøy forteller at omleggingen vil berøre fem-seks ulike fagsystemer bare hos Skatteetaten. I tillegg kommer alle lønns- og personalsystemene som finnes rundt om kring hos norske arbeidsgiver, private som offentlige. 

Derfor starter etaten utrullingen i det små:

– Vi begynner i januar med innbyggere i én veldig liten kommune, og tar da kun for oss saker hvor skyldnerne ikke har trekk fra før. Deretter utvider vi gradvis med én kommune til, deretter et fylke, og så videre, forteller han. 

– Rundt påske, når vi inkluderer flere fylker og større byer, regner vi med at vi får en betydelig økning i saksmengden, sier han videre.

Nødvendig med «dobbeltspor» 

Selv om de nye reglene trer i kraft fra nyttår, gjør altså behovet for en overgangsperiode at det vil ta tid før alt er over på nytt system: Utleggstrekk etter dagens ordning vil faktisk fortsatt kunne besluttes gjennom hele 2026, og deretter vil slike trekk kunne løpe helt frem til omkring 2029.

– Det betyr at arbeidsgivere i en periode vil ha ansatte med utleggstrekk etter både gammel og ny ordning. Vi forstår at det kan være krevende, men det er dessverre nødvendig for å få en trygg overgang til det nye systemet, sier Kampenhøy.

Han understreker også at de gamle toårsgrensene for utleggstrekk forsvinner i det nye systemet.

– Utleggstrekket løper helt til alt er betalt. Det eneste unntaket er hvis det ikke kommer inn penger på trekket i løpet av to år – da avsluttes det. Men ellers slipper kreditorer å begjære utlegg på nytt hvert andre år, og det vil jo spare både arbeid og kostnader, sier han.

Enklere for arbeidsgivere

Så selv om omleggingen vil ta tid, understreker han at sluttresultatet kommer til å bli svært forenklende for arbeidsgiverne:

– Vi i Skatteetaten vil overta mye av ansvaret for å administrere og koordinere trekkene. Arbeidsgiverne slipper å forholde seg til inkassobyråer og kreditorer som ringer og spør hvor pengene blir av. De betaler alt på én konto per ansatt, enkelt og oversiktlig. Og hvis noen bytter jobb, er det vi som fanger opp det, og flytter trekket til den nye arbeidsgiveren, sier Kampenhøy.

En annen viktig endring er at arbeidsgiverne ikke lenger får vite hverken hva utleggstrekket gjelder, eller hvem som er kreditor.

– I fremtiden vil dere slippe å se at ansatte for eksempel skylder barnebidrag. Det forbedrer personvernet betraktelig. Dere får bare den informasjonen som er nødvendig: fødselsnummer, beløp eller prosent, og når trekket starter, endres eller avsluttes, påpeker han.

Kampenhøy understreker dessuten at Skatteetaten har lagt ut omfattende informasjon om endringene på sine nettsider, og oppfordrer både arbeidsgivere og andre berørte til å sette seg inn i det nye regelverket i god tid før innføringen starter.