Økokrim lanserer antikorrupsjonssatsing

Arbeidet skal ledes av førstestatsadvokat Marianne Djupesland, skriver Økokrim i en pressemelding. 

Pengene er som del av regjeringens styrking av kampen mot økonomisk kriminalitet gjennom hvitvaskingspakken på 90 millioner kroner. Den inneholder også midler til ny analyseplattform for finansiell etterretning og et inndragningsløft med Økokrim-ansatte over hele landet. 

Kriminelle nettverk bruker korrupsjon aktivt

Økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet er tett knyttet sammen. Europol har tidligere meldt at to tredjedeler av kriminelle nettverk i Europa aktivt benytter korrupsjon som virkemiddel. Denne utviklingen ser vi også i Norge. 

– Regjeringens satsning på å øke innsatsen mot korrupsjon, må sees i lys av den økte internasjonale trusselen fra organisert kriminalitet. Hvitvasking og korrupsjon er kriminalitetens motor. Kriminelle nettverk bruker hele den kriminelle verktøykassen og vi må stoppe dem på flere fronter. I politiets siste trusselvurdering peker vi også på innsidere og profesjonelle aktører som medhjelpere i slik alvorlig kriminalitet, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.

Krevende å avdekke korrupsjon

Årlig anmeldes det på landsbasis ca. 50 korrupsjonssaker. OECD har tidligere gitt Norge kritikk for å ha for få korrupsjonssaker med bestikkelser av utenlandske offentlige tjenestemenn begått av norske selskaper.

– Det er vanskelig å avdekke korrupsjon, da både bestikker og mottaker har interesse av å holde forholdet skjult. Samtidig er det noe av det aller viktigste vi jobber med, da korrupsjon er svært skadelig for samfunnsstrukturene, sier Lønseth. 

Gjennom satsingen styrkes også Økokrim som nasjonalt kompetansepunkt for korrupsjon.

Ønsker mer forebygging og selvrapportering

Økokrim jobber med retningslinjer for foretaksstraff i korrupsjonssaker på vegne av Riksadvokaten. Disse er nå sendt på høring. Retningslinjene skal også gi veiledning om forebyggende arbeid i foretakene og samarbeid med politiet. Målet er at virksomhetene selv skal ha et godt forebyggende arbeid mot korrupsjon, og varsle politiet ved uregelmessigheter. 

– Vi vil bruke ressursene våre på de selskapene som ikke jobber godt med antikorrupsjon. Dersom man har gode rutiner og viser tydelig at de ikke ønsker å være involvert i bestikkelser, så er det ikke dem vi bruker ressursene på, sier Lønseth.Selvrapportering blir spesielt viktig i internasjonale korrupsjonssaker hvor bevisene ofte befinner seg i utlandet.