Potensial for helt syke besparelser

Regnestykket er like brutalt som det er enkelt: En virksomhet med 100 ansatte og 7 prosent sykefravær, vil årlig blø rundt 6,7 millioner kroner i tapt produksjon. Klarer de å kutte fraværet til 5 prosent, vil de spare nær 2 millioner – hvert år.

Likevel behandles sykefravær vanligvis som et «mykt» HR-tema heller enn som det harde økonomiske tapsprosjektet det faktisk er. Det viser en fersk rapport fra kompetansehuset TheVIT, som har intervjuet 38 HR-ledere i norske virksomheter for å forstå hvorfor deres arbeid mot sykefravær ikke gir resultater.

– Dette er dramatisk, og bedriftene merker det godt: I 2024 gikk over 39 millioner dagsverk tapt i det norske arbeidslivet. I 2024 utbetalte NAV 236 milliarder kroner i samlede utbetalinger til uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger, sier Stein-Ragnar Noreng, adm. direktør i TheVIT.

Ikke et HR-problem

Med et snitt for sykefravær blant lønnstakere på 6,7 prosent i første kvartal 2025, ligger Norge helt i verdenstoppen internasjonalt.

– SINTEF har beregnet at et sykefravær koster gjennomsnittlig 4.200 kroner per dag i tapt produksjon og økte kostnader, før vi legger til lønn og sykepengerefusjon. Likevel er det få CFO-er som kan svare på hvor mye sykefraværet faktisk koster deres egen virksomhet, sier Noreng videre.

Han legger til at enda færre av CFO-ene vet hvilke tiltak som virker. Det var heller ingen av de 38 spurte HR-lederne som kunne vise til gode eksempler på hvordan de økonomiske konsekvensene av bedriftens sykefravær systematisk presenteres for toppledelsen.

Paradokset er at virksomheter som lykkes med å redusere sykefravær hverken har større HR-avdelinger eller mer tid. De har ledere som behandler sykefravær som det det er – et kritisk forretningsspørsmål. Forskjellen ligger med andre ord ikke i kapasitet, men i hvordan problemet forstås og håndteres.

– Lederne står nærmest medarbeiderne i hverdagen og har størst mulighet til å påvirke. Når lederens rolle i dette arbeidet ikke utøves godt nok, blir konsekvensen at vi mister det viktigste virkemiddelet vi har, sier Louise-Hill Vegsund, leder av People & Culture i TheVIT AS.

Syv barrierer

Rapporten viser syv vanlige barrierer som hemmer effekten av selskapenes arbeid mot sykefraværet:

1. Uklare strukturer og roller – ingen vet helt hvem som eier hva

2. Ledere som mangler kompetanse og trygghet – de vil, men vet ikke hvordan

3. Fravær av en felles nærværskultur – holdninger varierer vilt mellom avdelinger

4. Manglende strategisk forankring – sykefravær rapporteres, men diskuteres ikke

5. Tiltak uten effektmåling – mye aktivitet, lite resultater

6. Data som ikke brukes – tallene ligger i systemene, men skaper ikke innsikt

7. Underutnyttelse av NAV – mange kjenner ikke til arbeidsgivertelefon, ekspertbistand og digitale verktøy

Den viktigste læringsposten fra virksomhetene med lavt og synkende sykefravær, er at når sykefravær presenteres som tapt produksjon, redusert konkurransekraft og økte kostnader, får det oppmerksomhet i toppledelsen.

Disse virksomhetene særpreges også ved at de bygger systemer, ikke kampanjer. Automatiserte varsler, tydelige oppfølgingsrutiner, lederhåndbøker med steg-for-steg-veiledning. Strukturer som gjør det enklere for ledere å gjøre det riktige. Det er nemlig ikke nok å gjøre lederne tryggere hvis strukturene rundt dem ikke gir rom for at dette arbeidet må prioriteres.

Virksomhetene som lykkes best har derfor laget egne, tilpassede rutiner og verktøy med maler, varsler og steg-for-steg-instruksjoner bygget inn i systemene. Slik blir oppfølgingen mer konkret, mindre personavhengig og enklere å gjennomføre i en travel lederhverdag.

Hva NAV faktisk kan tilby

Mens samfunnsdebatten ofte tegner et karikert bilde av NAV, viser intervjuene TheVIT har gjort at bildet er langt mer nyansert. Mange HR-ledere beskriver NAV som en verdifull samarbeidspartner, særlig når det gjelder digitale løsninger, arbeidsgivertelefonen og ekspertbistand.

– Vi ser at virksomhetene som lykkes best med å benytte NAV, er de som ser dem som en forlengelse av egen verktøykasse heller enn en «siste utvei», sier Vegsund.

Flere virksomheter fremhever NAVs ekspertbistand som en svært nyttig tjeneste, spesielt i komplekse saker med konflikt, høyt fravær eller uklare roller. Ordningen gir virksomheten en nøytral ekspert med kompetanse på både sykefravær og arbeidsmiljø, som kan delta i møter og gi konkrete anbefalinger. 

NAV kan dessuten være en verdifull støtte også utenfor de lovpålagte dialogmøtene – de kan bidra til å gi tiltak større legitimitet, og gjøre dem enklere å gjennomføre i praksis. Særlig i saker som handler om gradert tilbakekomst eller der partene står uenige, fungerer NAV som en nøytral tredjepart som bidrar til å skape enighet og sikre at tiltak faktisk blir gjennomført, heter det i rapporten.

CFO må ta grep

Virksomhetene i undersøkelsen representerer rundt 17.000 norske arbeidstakere og en samlet omsetning på over 130 milliarder kroner årlig. Det gjennomsnittlige sykefraværet blant dem var 5,64 prosent, over ett prosentpoeng lavere enn det nasjonale nivået. Kun 10 av 38 virksomheter opplevde en økende trend i sykefraværet.

– Dette, og de historiene bedriftene selv forteller i rapporten, viser at det er fullt mulig å holde sykefraværet nede. Men det krever at toppledelsen slutter å behandle sykefravær som en HR-oppgave, og begynner å se det som et område med betydelig, økonomisk forbedringspotensial, sier Noreng.