Skatteklagenemnda satte foten ned for «stivbeint» tilleggsskatt
Skatteklagenemnda har opphevet en tilleggsskatt som ble ilagt et selskap etter at revisor gjorde en feilføring i Maestro. Flertallet mente manglende forståelse for automatiske koblinger i programvaren må likestilles med en åpenbar skrivefeil, helt i tråd med Høyesteretts Gezina- og Eksportfinans-dommer.
En nylig publisert kjennelse tok Skattklagenemnda for seg saken til et selskap som i skattemeldingen for inntektsåret 2023 krevde fradrag for en betydelig nedskrivning av aksjer etter en konkurs.
Ved en feil ble ikke beløpet på 48,4 millioner kroner reversert skattemessig i post 0632, noe som førte til at selskapets skattepliktige inntekt ble fastsatt for lavt.
Skattekontoret svarte med å ilegge 20 prosent tilleggsskatt, noe som utgjorde drøyt 2,1 millioner kroner. Det var dette selskapet klagde på.
Maestro-felle for revisor
Feilen oppstod da en medarbeider hos selskapets revisjonsforetak manuelt opprettet en ny konto i Maestro-oppsettet. Fordi det ble benyttet en manuelt opprettet konto (konto 8121) i stedet for standardkontoen i programmet, ble ikke de automatiske koblingene for reversering aktivert.
Skattepliktige anførte at feilen skyldtes manglende systemforståelse, og viste til at det var «eit ønskje om å skrive eit tal, men dette vart ikkje skrive». I behandlingen hos nemndas store avdeling, delte medlemmene seg i et flertall og et mindretall. Mens mindretallet ville opprettholde boten, landet flertallet på at unntaket for «åpenbare regne- eller skrivefeil» i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav b kom til anvendelse.
Nemndas flertall viser direkte til rettspraksis fra Høyesterett: «Etter disse medlemmers syn følger det av Eksportfinans- og særlig Gezina-dommen at feil som oppstår som følge av uriktig eller manglende forståelse av hvordan et dataprogram fungerer, kan anses som en regne- eller skrivefeil,» heter det i protokollen.
Flertallet poengterer videre at det ikke skal skilles mellom feil som skjer ved selve utfyllingen og feil som oppstår ved overføring mellom ulike programmer.
Viktig prinsipp for digital rapportering
Nemnda legger vekt på at feilen var så iøynefallende at skattekontoret fanget den opp umiddelbart gjennom sine egne kontrollsystemer, allerede før skatteoppgjøret var klart. Dette ble brukt som bevis for at feilen faktisk var «åpenbar».
Saken er spesielt relevant fordi det nå er obligatorisk å levere skattemeldingen digitalt. Skatteetaten har nemlig ofte lagt seg på en streng linje i lignende saker knyttet til tastefeil i digitale skjemaer.
Med denne avgjørelsen sender imidlertid klagenemnda et tydelig signal om at selv profesjonelle aktørers bruk av komplekse årsoppgjørssystemer krever en viss romslighet for tekniske glipper.
Avgjørelsen i nemnda er endelig: Tilleggsskatten bortfaller i sin helhet.