Slik har formuesskatten utviklet seg siden 2006

I november i fjor presenterte Menon en omfattende gjennomgang av hvordan eierbeskatningen har endret seg siden 2006. Økonomi24 presenterer i dag en kortfattet gjennomgang av hvordan utviklingen har vært for selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt de siste 17 årene. 

Eierbeskatningen er en betegnelse for de tre nevnte skattene sett i sammenheng, hvor fradrag, rabatter på verdsettelse og ulike trinn på formuesskatten blir avgjørende for totalen. 

Hovedbildet er følgende: Mens selskapsskatten ble kuttet kraftig mellom 2013 og 2019, ble utbytteskatten hevet tilsvarende for å holde samlet nivå oppe. Etter 2021 har utviklingen gått i motsatt retning: Utbytteskatten har fortsatt å stige, samtidig som formuesskatten er blitt skjerpet gjennom både høyere satser og lavere rabatter. For norske eiere betyr dette at den samlede eierbeskatningen i dag ligger høyere enn for få år siden.

Stabilt under Stoltenberg II – men skjerpet formuesgrunnlag

I perioden 2006–2013 lå både selskapsskatten og utbytteskatten fast på 28 prosent. For formuesskatten var satsen uendret på 1,1 prosent, men skattegrunnlaget ble kraftig skjerpet. Aksjerabatten, som ga en verdsettelsesrabatt på 35 prosent, ble først redusert til 20 prosent i 2006 og fjernet helt i 2008. Dermed økte formuesskatten for eiere av selskaper, selv om prosentsatsen var uendret.

2013–2015: Nye lettelser etter regjeringsskifte

Da Solberg-regjeringen tok over i 2013, ble selskapsskatten satt ned til 27 prosent i 2014. Formuesskatten ble samtidig redusert fra 1,1 prosent i 2013 til 1,0 prosent i 2014 og videre til 0,85 prosent i 2015. Bunnfradraget ble hevet til 1,2 millioner kroner i 2015, noe som ga en merkbar lettelse for mange skattytere.

Skatteforliket i 2016: Kutt i selskapsskatt, økning i utbytteskatt

Scheel-utvalget la i 2014 frem forslag om lavere selskapsskatt for å tilpasse seg en globalisert økonomi. Dette ble fulgt opp i skatteforliket i 2016, hvor partiene ble enige om en gradvis reduksjon av satsen. Fra 2015 til 2019 ble selskapsskatten kuttet fra 27 til 22 prosent.

For å unngå at samlet eierbeskatning ble vesentlig redusert, ble det innført en oppjusteringsfaktor på utbytte. Den effektive utbytteskatten steg dermed fra 27 prosent i 2015 til 31,68 prosent i 2019.

2019–2023: Kraftig økning i utbytteskatt

Etter 2019 lå både selskapsskatten (22 %) og utbytteskatten (31,68 %) fast frem til regjeringsskiftet i 2021. Deretter økte utbytteskatten videre – til 35,2 prosent i 2022 og 37,84 prosent i 2023. Denne gangen skjedde økningen uten motsvarende reduksjon i selskapsskatten, noe som ga en skjerping av den samlede eierbeskatningen.

Formuesskatten: Små justeringer – store virkninger

Formuesskatten har i hele perioden ligget i intervallet 0,85–1,1 prosent, men endringer i bunnfradrag og verdsettelsesregler har gitt betydelige utslag.

• Frem til 2013 var satsen 1,1 prosent, med bunnfradrag på 870.000 kroner.

• I 2014–2015 ble satsen trappet ned til 1,0 og deretter 0,85 prosent. Bunnfradraget økte til 1,2 millioner.

• I 2018 ble bunnfradraget økt til 1,5 millioner, i 2022 til 1,7 millioner, og i 2024 til 1,76 millioner kroner.

Fra 2022 innførte Støre-regjeringen en todelt sats: 0,95 prosent for formuer under 20 millioner kroner og 1,1 prosent for formuer over. I 2023 ble den laveste satsen økt til 1,0 prosent. 

Verdsettelsesrabatt på aksjer og driftsmidler

Endringene i verdsettelsesrabatten har hatt særlig stor betydning for eiere av selskaper:

• 2017: 10 %

• 2018: 20 %

• 2019: 25 %

• 2020: 35 %

• 2021: 45 %

• 2022: 25 %

• 2023: 20 %

• 2024: 20 %

• 2025: 20 %

Kombinasjonen av høyere skattesatser og lavere rabatt fra 2021 til 2023 har bidratt til en økning i formuesskatten for mange eiere.