Stabilt offensivt, lekker som en sil i forsvar

Tallene fra Deloittes Toppfotballbarometer for Eliteserien viser at fotballklubbene i toppdivisjonen stadig opererer mer som mellomstore selskaper, men med en inntektsstruktur de færreste i næringslivet ville tørre å basere budsjettene sine på.

– Norsk fotball har befestet seg som en attraktiv arena for utvikling og eksport, noe vi så tydelig i 2024. Det gir klubbene både nye muligheter og økonomisk handlingsrom. Samtidig vil det fremover være viktig at klubbene er bevisste på at driften er sunn, og ikke øker kostandene til et nivå de ikke kan bære over tid, sier director Emilie Finnevolden Gooderham i Monitor Deloitte, som for nylig debuterte i Toppserien for Røa. 

Der inntektene stabiliserte seg i 2024 mot 2023, satte driftskostnadene ny all-time high i 2024 med 2.522 millioner kroner mot 2.317 millioner kroner i 2023. Med andre ord fortsetter trenden fra tidligere år, med en høyere økning i kostnader sammenlignet med inntekter, skriver Deloitte.

Tallene fra 2024 viser at norske toppklubber satser hardt på å lykkes. Samtidig budsjetterer flere med sportslig suksess og store spillertransaksjoner som premiss for økonomisk bærekraft. For økonomer i næringslivet virker kanskje slike strategier risikable, men i Eliteserien er det blitt normen, slik vi leser Toppfotballbarometeret. 

Inntektene står på stedet hvil

Inntektene til klubbene i Eliteserien holdt seg tilnærmet uendret fra 2023 til 2024. Ligaen som helhet omsatte for 2.171 millioner kroner i 2024, mot 2.205 millioner året før. Nedgangen skyldes særlig reduserte medie- og ligamidler, ned 28 millioner, og lavere Europainntekter (311 millioner i 2024 mot 345 millioner i 2023). 

Samtidig viste billettinntektene en liten, men viktig vekst (243 millioner), og øvrige inntekter steg også med 1 million kroner – en økning som fremstår positiv i lys av at Brann i fjor mottok en gave på 86 millioner kroner som ikke ble gjentatt i 2024.

Likevel påvirket også ligaens sammensetning totalbildet. Vålerenga, Stabæk og Aalesund rykket ned i 2023, mens Fredrikstad, KFUM og Kristiansund rykket opp. 

– Klubbene som rykket ned hadde i 2023 en inntekt på 259 millioner kroner, sammenlignet med de som rykket opp fra OBOS-ligaen med 218 millioner kroner i inntekter i 2024, skriver Deloitte. 

Saftig kostnadsvekst

Kostnadene derimot, skjøt fart: fra 2.317 millioner kroner i 2023 til 2.522 millioner kroner i 2024 – en vekst på 205 millioner. Det er i seg selv ikke overraskende, men det er verdt å merke seg at bare én klubb av seksten reduserte sine kostnader fra året før.

Hoveddriveren er lønn til spillere, trenere og støtteapparat: 

– Medvinden Eliteserien opplever sportslig tas ut i økte kostnader og sportslig satsing for å holde seg konkurransedyktig i fremtiden, skriver Deloitte. 

Bodø/Glimt trekkes frem som den største enkeltfaktoren bak økningen, med høyere personalkostnader etter sterke prestasjoner både hjemme og i Europa. I tillegg har alle øvrige kostnadsposter økt med mellom 14 og 27 millioner kroner. Overraskende for mange er det nok at de faktiske kostnadene ble hele 448 millioner høyere enn budsjettert året før.

Spillersalg: Vekst, volatilitet og vitalitet

På spillermarkedet ble det en klar tilbakegang. Eliteserieklubbene solgte 22 færre spillere, og gjennomsnittlig salgssum falt fra 10,6 millioner til 9,0 millioner per spiller. Likevel står tre overganger – Grønbæk, Meister og Moumbagna – for nesten halvparten av alle overgangsinntektene. Disse tre overgangene utgjør 47 prosent av total salgssum, ifølge rapporten. 

– Hadde Rosenborg solgt Sverre Nypan i 2024 fremfor sommervinduet 2025 hadde det trolig gitt en høyere gjennomsnittlig salgssum per spiller i 2024 enn 2023, skriver Deloitte.

Også på kjøpssiden er utviklingen interessant: Færre spillere kjøpes, men summene per kjøp er høyere. Fem overganger i 2024 oversteg 19 millioner: Enggård, Evjen, Mikkelsen, Dæhli og Lund.

Etter flere rekordår falt netto resultat etter spillerlogistikk dramatisk: Fra 592 millioner kroner i 2023 til 89 millioner i 2024. Uten spillerlogistikk ville klubbene samlet gått med 351 millioner kroner i minus. 

Fire klubber – Lillestrøm, Haugesund, Rosenborg og Molde – leverer negative resultat selv etter spillerlogistikk. Verst ute er Molde med minus 75 millioner kroner, mens Tromsø leverer best resultat før spillerlogistikk med 31 millioner – delvis takket være en gave fra Trond Mohn.

FOS-score: Fra grønt til gult – og rødt

Finansiell helsetilstand målt gjennom NFFs FOS-klassifisering har svekket seg. I snitt faller scoren fra rekordhøye 161 i 2023 til 128 i 2024. Årsaken er blant annet lavere egenkapitalandel, svakere resultater og redusert likviditetsgrad.

Der ingen klubber lå i rød sone i 2023, var både Haugesund og Strømsgodset i rød sone i 2024. Klubber i rød sone må utvikle en handlingsplan under administrasjonen av NFF.

I den andre enden av skalaen utmerker Bodø/Glimt og Sarpsborg seg med score over 200. Kristiansund, Tromsø og Viking er klubbene som øker mest.