Stortinget ba om balansesum, regjeringen ga dem omsetning

Venstres Alfred Jens Bjørlo stilte nylig et spørsmål til finansminister Jens Stoltenberg om hvorfor regjeringen utformet den nye opsjonsordningen på en mer innskrenkende måte enn det Stortinget ba om i fjor sommer. 

Bjørlo mener at regjeringen bevisst undergravde Stortingets anmodningsvedtak ved å videreføre et omsetningskrav som nærmest stenger teknologiselskaper ute av ordningen.

– Hva er grunnen til at regjeringen foreslår å vidareføre kravet om maksimalt 80 millioner kroner i driftsinntekter i forskriftsendringen av opsjonsskatteordningen og dermed lager en mer innskrenkende ordning enn det Stortinget har lagt til grunn i sitt anmodingsvedtak, skriver Bjørlo blant annet.

Stortinget ønsket balansesum som kriterium

Konflikten springer ut av et anmodningsvedtak Stortinget fattet i juni 2024, der et bredt flertall ba regjeringen utvide opsjonsordningen. Vedtaket var tydelig på at ordningen skulle gjelde for selskaper med inntil 150 ansatte og en maksimal balansesum på 200 millioner kroner frem til 12 år etter oppstart.

Dette anmodningsvedtaket ble vedtatt mot stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, noe som kan bidra til å forklare regjeringens tilbakeholdne implementering av Stortingets ønske. Bjørlo peker uansett på at intensjonen bak Stortingets vedtak var å legge balansesum til grunn som avgrensningskriterium, fremfor driftsinntekter:

– Dette er også i tråd med hvordan flere andre land, bl.a. Sverige, har innrettet sine opsjonsordninger, da balansesum ofte gir et bedre uttrykk for et selskaps reelle økonomiske størrelse og modenhet, argumenterer Bjørlo.

Rammer teknologiselskaper hardest

Venstre-politikeren løfter frem et sentralt problem for teknologibaserte oppstartsselskaper: De kan raskt oppnå høy omsetning, uten at det nødvendigvis betyr at de har rukket å utvikle seg til å være hverken modne eller økonomisk solide som selskaper.

– De går ofte med store underskudd og har derfor relativt sett lav lønnsevne. Nettopp av den grunn er disse selskapene avhengige av muligheten til å utdele opsjoner til sine ansatte for å sikre tilgang på kompetanse i den kritiske oppstarts- og vekstfasen, forklarer Bjørlo.

Han mener at ved å videreføre kravet om lave driftsinntekter, blir ordningen mer innskrenkende enn anmodningsvedtaket la til grunn ved at selskaper effektivt stenges ute fra ordningen – til tross for at de egentlig faller innenfor de rammene som Stortinget ønsket å utvide til i sitt forslag.

Stoltenberg: Ingen merknader fra Stortinget

Finansminister Jens Stoltenberg avviser kritikken og viser til den politiske prosessen som førte frem til forskriftsendringen. Han peker på at anmodningsvedtaket fra 17. juni 2024 bare gjaldt enkelte av vilkårene for ordningen.

2024

– Regjeringen fulgte dette opp med forslag i Prop. 1 LS (2024–2025) punkt 3.5, der det også presiseres at beløpsgrensen på 80 mill. kroner for driftsinntekter foreslås videreført. Stortinget hadde ingen merknader til dette i Innst. 3 S (2024–2025), svarer Stoltenberg.

Forskriften ble endret 12. mars i år, med virkning for opsjoner som tildeles fra 13. mars 2025 eller senere, etter at ESA godkjente utvidelsene på disse vilkårene.

– Må være varsom med utvidelser

Stoltenberg viser til at de gjennomførte endringene innebærer en betydelig utvidelse av den gunstige særordningen for ansatteopsjoner i oppstarts- og vekstselskaper. Han forsvarer også en mer restriktiv linje når det gjelder særordninger for opsjoner, og hevder samtidig at den måten regjeringen har gjort dette på, faktisk bidrar til å opprettholde oppstartsselskapenes konkurranseevne:

– Isolert sett svekker disse utvidelsene de mindre oppstarts- og vekstselskapenes evne til å rekruttere og beholde ansatte, sier finansministeren, uten å utdype resonnementet nærmere.

– Videre skaper slike ordninger vridninger og kan redusere effektiviteten i økonomien. Jeg mener derfor at det er riktig å være varsom med slike utvidelser, og at man uansett bør la det gå noe tid for å se effekten av gjennomførte endringer, før det eventuelt vurderes ytterligere utvidelser, skriver finansminister Stoltenberg i sitt svar.