Stortinget strammer inn bruken av offentlige sanksjoner

Stortingets justiskomité ber nå regjeringen gjennomgå reglene for ileggelse av administrative sanksjoner – og særlig sørge for at kravene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) blir ivaretatt. Det kommer frem i Innst. 478 L (2024–2025), som er behandlet i kjølvannet av ny forvaltningslov.

– Dette er et viktig gjennomslag for rettssikkerheten i Norge. Når staten ilegger sanksjoner med preg av straff, må borgerne ha tydelige rettigheter, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge i en pressemelding.

Foreslår ny regulering for sanksjoner

Komiteens flertall viser til at det i dag finnes rundt 100 lover som åpner for overtredelsesgebyr, og at utviklingen har gått svært raskt. Som de skriver på side 11:

«I år 2000 var det etter våre beregninger under 10 lover som hjemlet overtredelsesgebyr. I 2016 var det ifølge Justis- og beredskapsdepartementet cirka 45. I dag er tallet rundt 100.»

Et samlet storting stiller seg bak følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at rettssikkerheten ivaretas når staten ilegger privatpersoner og virksomheter administrative sanksjoner, og ber regjeringen utrede hvordan kravene til saksbehandling som EMK artikkel 6 oppstiller for slike saker, kan ivaretas.»

Komiteen løfter blant annet frem behovet for krav til begrunnelse, bevisførsel, kontradiksjon, dokumentinnsyn og rett til muntlig høring:

«Komiteen viser til at regjeringen må vurdere alle aspekter ved ileggelsen av administrative sanksjoner som krav til begrunnelse, objektivitetskravet, beviskravet, rett til muntlig høring, selvinkrimineringsvernet og rett til dokumentinnsyn.»

Uoversiktlig og rettsutsatt praksis

Regnskap Norge har i lengre tid pekt på svakheter ved hvordan overtredelsesgebyr brukes mot næringslivet.

– Næringslivsledere føler seg rettsløse. De får ikke vite hvordan beløpet er fastsatt og mulighet til å forsvare seg er begrenset. Regnskap Norge har bedt Stortinget ta dette på alvor. Nå blir vi hørt, sier Aale-Hansen.

Han viser til at det mangler oversikt over både antall gebyrer og klagebehandling:

– Det som overrasket i kartleggingen vi gjorde, var at den avdekket at myndighetene ikke har en samlet oversikt over overtredelsesgebyr og andre sanksjoner rettet mot næringslivet. Det finnes heller ingen fullstendig oversikt over antall klager og utfallet av disse.

Han legger til:

– Vi ser også bukken som passer havresekken når samme eller overordnet organ behandler klagen de selv har vedtatt. Når det også er uklart hvordan størrelsen på gebyret er regnet ut, og i noen tilfeller også usikkerhet rundt grunnlaget for gebyret, truer det bedriftenes rettssikkerhet.

Krever tydeligere rettssikkerhetskapittel

Et flertall i komiteen – Høyre, Senterpartiet og SV – foreslår i tillegg at det utarbeides et eget rettssikkerhetskapittel i forvaltningsloven. 

– Det viktigste er imidlertid komiteens vedtak som innebærer tydeligere innramming i bruk av administrative sanksjoner og tettere oppfølging av utviklingen fremover. Dette vil utvilsomt bidra til å styrke rettssikkerheten til næringslivet, sier Regnskap Norge-sjefen.

Han støtter vurderingen komiteen viser til i behandlingen:

– Fra vår side er vi enig i det som er blitt påpekt i forbindelse med komiteens behandling: «En bedre regulering i bruk av administrative sanksjoner er nødvendig for å sikre at den moderne forvaltningens virkemiddelbruk balanseres med tydelige rettssikkerhetsgarantier. Dette er en forutsetning for å bevare tilliten til forvaltningen og styrke rettsstatens legitimitet.