Svenske bransjeforeninger vil ha utredet «norsk» modell for regnskapsførere
I Sverige finnes det rundt 30 000 som benytter den ubeskyttede tittelen «regnskapskonsulent». Begge bransjeorganisasjonene i Sverige krever nå at regjeringen utreder statlig autorisasjon for regnskapsførere etter norsk modell – ikke minst for å stoppe økonomisk kriminalitet.
Ifølge Tidningen Balans, som er medlemspublikasjonen til FAR, skal det etter sigende operere rundt 30 000 regnskapsførere i Sverige.
Bare 5 000 av dem er imidlertid autorisert og underlagt kvalitetskontroller – frivillige, sådanne – gjennom en av de to organisasjonene FAR og Srf konsulterna.
Tidligere denne måneden gikk nettopp disse to bransjeorganisasjonene sammen om å oppfordre regjeringen til å utrede en statlig regulert autorisasjonsordning for regnskapskonsulenter.
– Vi ønsker at regjeringen nedsetter et bredt utvalg der vi som bransjeorganisasjon får mulighet til å bidra med vår kompetanse og våre erfaringer. Vi ser at vår bransje har et viktig samfunnsoppdrag, og at en regulert autorisasjon kan tydeliggjøre yrkesrollen og heve dens status, sier Lena Lind, administrerende direktør og forbundsdirektør i Srf konsulterna.
Annonse
– En statlig autorisasjonsordning kan også kombineres med et krav om at selskaper uten revisor må benytte en autorisert regnskapsfører. Samtidig må rådgiveren få en lovpålagt plikt til å rapportere til myndighetene ved mistanke om lovbrudd, sier Per Johansson, generalsekretær og adm. direktør i FAR.
– Kvalitetsstempel
I Sverige er det bare revisorene som har en ordning for statlig autorisasjon, og ønsket fra de to bransjeorganisasjonene vil derfor i praksis bety en tilnærming til «norske forhold». Balans belyste nylig problemstillingen ved å intervjue representanter fra blant annet EY og Aspia i Sverige:
– Regnskapsførerne kommer tett på kundenes virksomhet, og har et godt innblikk i hvordan transaksjonene skjer. At man som statsautorisert regnskapsfører er pålagt å melde om økonomisk kriminalitet, tror jeg derfor vil ha positiv effekt, sier Maria Skeppstedt, autorisert regnskapsfører i EY Sverige.
– En statlig autorisasjon bør fungere som et tydelig kvalitetsstempel. Den må bygge på krav til utdanning, erfaring og løpende kontroll, samt sikre en høy og jevn kvalitet i arbeidet som utføres – både av den enkelte rådgiveren og i leveransene til kundene for øvrig, sier Nicklas Bohman, Sverige-sjef i Aspia.
Uenige om tvang
Annonse
I Norge er selskaper ikke pålagt å bruke regnskapsfører, men dersom man først setter regnskapsarbeidet ut til en ekstern part, må det være til et autorisert foretak. I den lille rundspørringen som Balans har gjort, er det delte meninger om hvorvidt Sverige bør gå ett skritt lenger enn Norge:
– Selskaper som ikke er underlagt revisjonsplikt, bør benytte en autorisert regnskapsfører. Samlet sett vil dét gi et mer helhetlig overblikk over våre aksjeselskaper, hvor samtlige kontrolleres av enten en autorisert regnskapsfører eller en autorisert revisor, sier Skeppstedt.
Bohman er mer tilbakeholden med å bruke lovens bokstav som pisk, og mener etterspørselen etter kvalitet bør komme fra markedet og kredittinstitusjoner.
– Jeg ser i første rekke for meg at dette bør styres av markedets etterspørsel heller enn ved lov. Dersom nytten viser seg tydelig, kommer bedrifter til å velge autoriserte konsulenter, sier Bohman.
