Trumps avregulering setter 400 millioner dollar på spill for amerikanske revisorer

Det amerikanske motstykket til Finanstilsynet, Securities and Exchange Commision (vanligvis kjent under akronymet SEC), vil innføre lettelser i regelverket fra Sarbanes-Oxley Act, som ble innført i kjølvannet av Enron-skandalen i 2002. Dette melder Financial Times i helgen.

Bak initiativet står SEC-leder Paul Atkins, som ble utnevnt av president Donald Trump. Atkins' uttalte mål er å «make IPOs great again» («gjøre børsnoteringer stort og flott igjen») ved å fjerne regulatoriske hindringer og kostnader som han mener holder selskaper fra å gå på børs.

Vil unnta 1 700 selskaper

Etter dagens regler er det selskaper med en «public float» (børsverdien av selskapets fritt omsettelige aksjer) på over 700 millioner dollar som er underlagt kravet. SEC foreslår å heve denne grensen til 2 milliarder dollar.

I tillegg foreslås det at nye børsnoterte selskaper skal skjermes helt fra kravet de første fem årene de er på markedet, uansett størrelse. Det betyr altså at teknologi-giganter med verdsettelser i størrelsesorden tusen milliarder kan slippe unna dette kravet til frem de har vært børsnotert i mer enn et halvt tiår.

SEC anslår at forslaget vil unnta ytterligere 27 prosent av børsnoterte selskaper i USA fra kravet om uavhengig kontroll. Det utgjør cirka 1 700 selskaper.

Dette har ifølge Financial Times fungert som en formidabel inntektskilde for revisjonsbransjen i snart et kvart århundrede, og amerikanske revisjonsselskaper kjemper derfor innbitt nå for å redde mer enn 400 millioner dollar i årlige honorarer som kan gå tapt dersom forslaget går gjennom.

Et direkte innhugg i ordreboka

Data fra Ideagen Audit Analytics viser at selskapene som vil bli berørt av unntaket, samlet sett betalte 3,8 milliarder dollar i revisjonshonorarer i fjor. 

Beregninger fra det amerikanske riksrevisjonsorganet GAO (Government Accountability Office) tyder på at overgangen til krav om kontrollattestasjon øker revisjonshonoraret med rundt 13 prosent. Det betyr i så fall at revisjonshusene risikerer å miste inntekter på rundt 430 millioner dollar dersom reguleringen kuttes.

– Dette er en betydelig bidragsyter til revisjonshonorarene, og i den grad dette rulles tilbake, kommer revisorene til å kjenne det på lommeboka, sier Bob Conway, tidligere audit-partner og regulator, til Financial Times.

Revisjonskjempene EY, Deloitte, PwC og KPMG har ifølge Financial Times levert formelle protester til SEC for å stoppe forslaget, sammen med mindre revisjonshus og flere investororganisasjoner.