«Ventebudsjettet» gir næringslivet små justeringer og én stor innstramming

I dagene før statsbudsjettet ble lagt frem onsdag, var det mange skatterådgivere som hadde det travelt: Det var varslet at endringene i reglene om skattemessig innbetalt kapital skulle få virkning fra 1. januar 2027, og da var det mange som fikk det travelt med å tilpasse seg.

Onsdag kl. 10 ble det klart at reglene likevel ikke kommer da.

– Et av utfallene er at mange har vært i heftig aktivitet de siste døgnene for å få ting på plass og tilpasse seg reglene, som da ikke kommer, sier Hanne Fritzsønn, advokat og partner i BDO Advokater.

Hun kommenterte budsjettet i et webinar BDO holdt i går. Økonomi24 har også gått gjennom uttalelser fra PwC og Sticos.

Utsatt, ikke avlyst

Selv om departementet foreløpig viderefører dagens regler, vurderer de ennå de to alternativene til håndtering av skattemessig innbetalt kapital som var på høring.

Det ene av disse alternativene setter et tak ved aksjonærens egen inngangsverdi. Det andre løsriver posisjonen fra det som faktisk er skutt inn i selskapet, og ser bare på den enkelte aksjonærs inngangsverdi.

Høringsrunden viste bred enighet om at reglene må endres, men det er likevel uenighet om hvilket av alternativene som bør velges. Så langt har hverken departementet eller Skattekommisjonen sagt stort om hvilken vei de heller.

Departementet minner samtidig om at gjennomskjæringsregelen fortsatt kan brukes mot omorganiseringer der den eneste reelle effekten ser ut til å være en gunstigere skatteposisjon. Den presiseringen har Fritzsønn merket seg.

– Gitt den konkrete føringen som kommer i proposisjonen her nå, tror jeg vel også at vi må regne med at dette vil være et fokusområde hos skattemyndighetene, sier hun.

Nullsum i påvente av forliket

Utsettelsen er karakteristiske for det som i det hele tatt er et budsjett som skyver de store spørsmålene foran seg: Regjeringen følger opp Skattekommisjonen i en stortingsmelding tidlig i 2027. Lettelsene på om lag 6,4 milliarder kroner i personbeskatningen finansieres blant annet gjennom momsen på elbil og særavgiftene. Netto skatte- og avgiftsvirkning er anslått til null i 2027.

– Det mest interessante er kanskje hva som ikke ble foreslått. Det er ikke spor av noen stor mva-reform, sier Richard Haave Hansen, director og advokat hos BDO Advokater.

For selvstendig næringsdrivende reduseres trygdeavgiften på næringsinntekt fra 10,8 til 10,6 prosent.

I formuesskatten øker bunnfradraget med 90 000 kroner, til 1 990 000 kroner. Innslagspunktet for høyeste sats på 21,5 millioner kroner og grensen på 14 millioner kroner for lav verdsetting av primærbolig videreføres nominelt. Ifølge PwC er det dette merprovenyet som finansierer det høyere bunnfradraget.

– Så reelt sett er dette en skjerping, slår advokat og partner Anders Nytrøen i BDO Advokater fast – selv om regjeringen selv regner endringen som en lettelse på 30 millioner kroner.

Ny modell for firmabil

Fra inntektsåret 2027 settes fordelen ved firmabil til 20 prosent av listepris som ny, med tillegg av et fast beløp som avhenger av motortypen. Ifølge Sticos blir tillegget 16 200 kroner for elbil, 22 400 kroner for ladbar hybrid, 28 100 kroner for diesel og 39 700 kroner for bensin.

I dag er fordelen 30 prosent av listeprisen opp til 370 300 kroner og 20 prosent av det overskytende. Nytrøen i BDO opplyser at den nye modellen gir en samlet lettelse på 325 millioner kroner. Reglene om redusert listepris for eldre biler og ved yrkeskjøring over 40 000 kilometer videreføres.

Bilkjøp blir dyrere. Grensen for momsfritak på elbil reduseres fra 300 000 til 150 000 kroner fra 1. januar 2027, og regjeringen legger opp til å fjerne fritaket helt fra 2028. PwC peker på at bilen regnes som levert den dagen den registreres på kunden.

SkatteFUNN strammes inn

Regjeringen holder fast ved innstrammingene i SkatteFUNN som var på høring i vår. Fra 2027 gis det som hovedregel bare fradrag for kostnader som påløper etter at prosjektet er godkjent.

Rammen på 25 millioner kroner skal gjelde samlet for konsernet, ikke for hvert selskap. Prosjekter som er godkjent før 1. januar 2027, får overgangsregler.

Les mer om endringene i SkatteFUNN i egen sak.

Tre år til å kreve kompensasjon

Kommuner, fylkeskommuner og private og ideelle virksomheter innen blant annet skole, barnehage, helse og omsorg får lengre tid til å kreve mva-kompensasjon. Fristen blir tre år fra utløpet av hver tomånedersperiode.

Et krav for januar og februar 2027 kan dermed leveres frem til utgangen av februar 2030 heretter – i dag er fristen én måned og ti dager. Samtidig forsvinner adgangen til å samle kravene for hele året i skattemeldingen for sjette periode, fremgår det av Sticos' oppsummering. Endringene gjelder fra 1. januar 2027.

– Dette er absolutt til gunst for særlig de private, som ikke nødvendigvis vet at det de driver med er kompensasjonsberettiget, er kommentaren fra Haave Hansen i BDO.

Toll, drivstoff og ASK

Tollen på klær og tekstiler får en felles sats på 5 prosent. Haave Hansen påpeker at satsen i dag er oppe i 10,7 prosent. Varer under 3000 kroner som kjøpes fra utenlandske nettbutikker gjennom VOEC-ordningen er tollfrie, og det gir de utenlandske butikkene et konkurransefortrinn. Regjeringen vil vurdere toll også innenfor VOEC, men har ikke sagt når.

Veibruksavgiften reduseres med 0,50 kroner per liter etter prisjustering, mens CO₂-avgiften øker. Samlet sett blir avgiftstrykket omtrent uendret, ifølge PwC. Haave Hansen anslår at pumpeprisen øker med drøyt 20 øre per liter, noe han beskriver som omtrent en konsumprisjustering.

Aksjesparekontoen åpnes for aksjer og egenkapitalbevis på multilaterale handelsfasiliteter, typisk Euronext Growth. Ifølge Sticos blir det ingen overgangsordning for å flytte eksisterende aksjer inn uten realisasjonsbeskatning.

For utenlandske aksjer skal den som administrerer kontoen innberette en salgsverdi per 1. januar. Vil investoren heller bruke reglene for ikke-børsnoterte aksjer, må hun eller han skaffe opplysningene selv.