Arbeidet mot hvitvasking må gjøres smartere

Paneldiskusjoner under Arendalsuka er en god arena for poengtert utveksling av erfaringer, kunnskap og frustrasjoner mellom politikere, myndigheter og privat sektor. Det gjelder også for arbeidet mot økonomisk kriminalitet, som i 2025 var blant de aller mest diskuterte temaene.

Kriminelt stor innovasjonsevne

Tallene som presenteres etterlater liten tvil om relevansen: Omfanget av økonomisk kriminalitet er økende samtidig som den blir mer grenseoverskridende, og de kriminelles innovasjonsevne er dessverre fremragende.

Økonomi24 var vertskap for én av disse paneldiskusjonene. Vi spurte deltakerne hvilke tiltak som trengs for å unngå «svenske tilstander» innen økonomisk kriminalitet. Deltakerne inkluderte faglige tungvektere fra Agenda Risk, Azets, Høyre, Stø (BankID) og Vipps.

Utgangspunktet: Private selskaper, revisorer, regnskapsførere og finansinstitusjoner bruker hundrevis av milliarder globalt på å bekjempe økonomisk kriminalitet, men effekten er begrenset. 

Det viktigste spørsmålet er selvsagt hva som kan gjøres for effektivt å begrense lovløsheten. Blant svarene finner vi følgende:

• Økokrim bør dele mer konkret etterretning med virksomheter som er underlagt hvitvaskingsloven.

• Økokrim bør også dele praktiske tips til hvordan de samme virksomhetene skal gå frem i møte med lovbryterne.

• Know Your Customer-prosessen er tungvint og lite effektiv – den tar lang tid og stopper fint lite kriminalitet. Fokus for arbeidet bør heller være selve kundeforholdet og transaksjoner som skjer (bank og regnskap) etter at en bedrift er blitt kunde.

• Det trengs mer kompetanse om hva slags data som kan deles med andre aktører uten å gå på tvers av GDPR eller andre regelverk. 

• Det finnes grenser for hvor store ressurser som kan brukes på forebyggende arbeid, og arbeidet bør først og fremst gjøres smartere. 

• Det trengs sentrale instanser hvor data deles. 

Know Your Customer – en dyr blindvei?

I panelet var flere enige i at dagens bruk av Know Your Customer (KYC)-prosesser sluker enorme ressurser uten å gi tilsvarende effekt. Bankene bruker tid på å stille spørsmål som kriminelle lett kan besvare, og den innsamlede informasjonen er ikke særlig relevant for å avdekke reell risiko.

Kvalitetsdirektør Randulf Bakken fra Azets mener at dette ikke bare er ineffektivt, men også bortkastet dobbeltarbeid.

– Alle rapporteringspliktige gjør den samme kundekartleggingen. Hadde vi gjenbrukt informasjonen, kunne vi lagt mer ressurser i å overvåke transaksjonene – der kjeltringstrekene faktisk skjer.

Samarbeid og deling – men fanget av regelverket

Mangel på effektiv deling av informasjon mellom banker, myndigheter og andre aktører ble trukket frem som et av de største hinderne. Frykt for å trå feil i personvernlovgivningen fører gjerne til at banker unnlater å dele viktig etterretningsinformasjon.

Både Hege Hagen fra Vipps og Simen Ingebrethsen fra Stø pekte på at dagens fragmenterte system fører til at alle sitter med den samme informasjonen og jobber parallelt – ofte mot de samme kriminelle.

– Det er ikke effektivt for samfunnet at vi alle gjør det samme, på de samme kundene. Vi må få lov til å jobbe ut fra egne risikoer, produkter og kunder, sa Hagen.

Flere mente at overdreven risikoaversjon i offentlige og private miljøer bidrar til ineffektivitet. Mahmoud Farahmand (H) pekte på at siloer i politiet og andre offentlige etater hindrer effektiv ressursutnyttelse.

– Vi oppretter nye enheter som skal dele informasjon, men i praksis ikke gjør det. Bedre organisering og reell deling er viktigere enn flere milliarder i bevilgninger, sa han.

Muligheter: Teknologi, sentralisering og smartere prioritering

Panelet var likevel ikke uten optimisme. Investeringer i kunstig intelligens, stordataanalyse og bedre teknologi ble trukket frem som lovende. Økokrim har doblet bemanningen på etterretningsområdet og satser mer på forebygging fremfor bare straffeforfølgelse.

Nederland ble trukket frem som et forbilde for mer sentralisert transaksjonsovervåkning på tvers av aktører. 

– Der deler man modus og overvåker på tvers, ikke bare innen hver enkelt rapporteringspliktig. Det er et steg vi bør ta, sa Hagen.

Også private initiativ kan spille en rolle. Ingebrethsen nevnte muligheten for en nasjonal KYC-profil i BankID-appen som kan deles på tvers av banker og revisorer med samtykke fra kunden. 

– Bankene har tidligere klart å bygge felles løsninger som forenkler hverdagen. Det kan vi gjøre igjen.

Gevinstene ved nye tilnærminger

Hvis man lykkes med å kombinere bedre datadeling, smartere prioritering og teknologisk utnyttelse, var samtlige deltakere skjønt enige om at gevinstene kan bli store. Ressurser kan frigjøres, både i banker og i politiet, samtidig som treffsikkerheten i tiltakene øker.

– De kriminelle er kreative, raske og samarbeider godt. Vi må bli like flinke – eller flinkere – til å dele, analysere og handle, sa Hagen.

Farahmand la til at bedre bruk av eksisterende ressurser vil gi både økt sikkerhet og lavere kostnader for samfunnet:

– Reguleringer må ha et klart formål og være på internasjonalt nivå, ikke over. Gold-plating gjør oss bare tregere og dyrere, slo han fast.