Bedriftene gjør store KI-investeringer, men oppnår begrenset effekt

Norske ledere forventer at kunstig intelligens (KI) innen 2029 skal bidra til om lag 31 prosent inntektsvekst og 27 prosent kostnadsreduksjon. Det er nesten tre ganger høyere enn forventningene blant europeiske selskaper, viser en fersk analyse fra konsulentselskapet Boston Consulting Group (BCG). 

– Norske selskaper har høye ambisjoner for KI, og viljen til å investere er sterk. Utfordringen er at investeringene i for stor grad går til inkrementelle produktivitetsforbedringer, ikke til de transformasjonene som faktisk gir utslag på bunnlinjen, sier Alexander Gray, Managing Director i BCG Oslo og leder for BCG Platinion i Norden. 

Store investeringer, begrenset effekt

Rapporten viser at 43 prosent av norske selskapers KI-budsjetter går til standardverktøy for å effektivisere eksisterende arbeidsprosesser. En langt mindre andel investeres i å redesigne arbeidsprosesser og forretningsmodeller, som er der effekten er størst, mener Gray. 

– Mange norske virksomheter legger KI oppå eksisterende prosesser. For å realisere det fulle potensialet må man redesigne hvordan arbeidet faktisk utføres – fra ende til ende, sier Gray. 

Halvparten av norske selskaper forventer at såkalt agentbasert KI skal stå for mer enn 25 prosent av fremtidig verdiøkning. Likevel investerer nesten tre av fire selskaper mindre enn 5 prosent av KI-budsjettet sitt i denne typen løsninger. Ifølge BCG skaper dette et tydelig gap mellom ambisjon og faktisk prioritering. 

– Det investeres betydelige summer i teknologi, og KI utgjør en stadig større del av IT-budsjettene. Samtidig er det svært få virksomheter som i dag opplever at investeringene gir tilstrekkelig avkastning. Dersom denne ubalansen vedvarer, vil tålmodigheten gradvis bli mindre. Når forventningene til hva KI skal levere vokser raskere enn den faktiske effekten på resultatene, oppstår det vi omtaler som en KI-verdiboble – et gap mellom forventet verdi og faktisk bunnlinjeeffekt. På et tidspunkt vil investeringene da kunne bli omprioritert til andre områder, sier Gray. 

Ved et veiskille

Over halvparten av norske selskaper opererer med desentraliserte styringsmodeller. Analysen viser at slike strukturer gjør det mer krevende å koordinere og skalere KI-initiativ på tvers av enheter. 

– KI er ikke først og fremst et teknologiprosjekt, men et forretningsprosjekt. Det krever tydelig topplederforankring, klare prioriteringer og ansvar plassert hos linjeledere med resultatansvar. Uten det vil gevinstene forbli fragmenterte, sier Gray. 

Rapportforfatterne mener norske selskaper nå står ved et veiskille hvor investeringene må dreies fra isolerte verktøy til transformasjon av kjerneprosesser og nye inntektsstrømmer. 

– Norge har et godt utgangspunkt med høy digital modenhet og sterke teknologimiljøer. Nå handler det om gjennomføring. Klarer en ikke å lukke gapet mellom forventning og resultat, vil KI-verdiboblen sprekke. Da forsvinner både investeringer og momentum, også konkurranseevnen relativt til utlandet vil bli svekket, avslutter Gray.