Borgestad går for VSME og får håndterbar rapportering

Når Norges eldste børsnoterte selskap – det lille, men tradisjonsrike investeringsselskapet Borgestad ASA – nå velger å forlate CSRD-løpet til fordel for den nye VSME-standarden (Voluntary Sustainability Reporting Standard for Small and Medium Enterprises), er det ikke et uttrykk for at bærekraft nedprioriteres.

– Tvert imot. Vi kunne ha fortsatt CSRD-løpet, men det ville blitt altoppslukende. Vi risikerte å drukne i rapporteringskrav uten å få særlig kommersiell verdi igjen for det, sier Pål Feen Larsen, som har vært konsernsjef i Borgestad siden 2019. 

Fredag 16. mai delte han historien med deltakerne på et seminar i regi av KPMG. 

Bratt læringskurve og en rød gap-analyse

Borgestad består av tre hovedaktiviteter: et stort kjøpesenter i Polen, en liten administrasjon i Norge, og Höganäs Borgestad – et konsern med rundt 350 ansatte som produserer og installerer ildfaste produkter til industrien i Norden.

– Det er Höganäs Borgestad som står for det mest komplekse bærekraftsarbeidet, ikke minst fordi verdikjeden strekker seg langt utenfor Europas grenser. Vi har leverandører og råvarer fra deler av verden der det er krevende å få innsikt. Vi er en promille i verdensmarkedet og har minimalt med forhandlingsmakt, sier Larsen.

Bærekraftsarbeidet startet høsten 2021 i forbindelse med en forestående refinansiering av selskapets obligasjonslån. Da ble det tydelig at investorer forventet mer enn bare finansielle nøkkeltall – bærekraft måtte med. Resultatet ble at bærekraft for første gang fikk sin egen seksjon i årsrapporten for 2021. Det ble et kapittel som, ifølge Larsen, handlet mer om hva de skulle gjøre, enn hva de faktisk hadde gjort.

KPMG som katalysator

For å strukturere reisen og sikre fremdrift, inngikk Borgestad et tett samarbeid med KPMG. Dette innebar ikke bare faglig bistand, men også en dedikert prosjektleder som fikk mandat til å drive prosessen fremover.

– Uten en ekstern prosjektleder hadde dette blitt skubbet til side i hverdagen. Ikke fordi vi ikke ville, men fordi vi ikke ville hatt kapasitet. Det å ha en tydelig prosjektansvarlig som sørget for fremdrift og koordinering var helt avgjørende, sier Larsen.

Arbeidet startet med en grundig gap-analyse, som viste at det var langt frem:

– Den var rød. Ikke rosa. Rød. Det var knapt et gult punkt å se. Det ga oss også noe håndfast å jobbe med. Vi kunne konkretisere tiltak og sette opp en forpliktende plan over to år, sier han.

KPMG bidro med både metodikk og verktøy, men viktigst av alt var de ifølge Larsen en strategisk samtalepartner:

 – KPMG har hjulpet oss med å finne balansen mellom det regulatoriske og det kommersielle. Når du er liten, må du hele tiden vurdere hva du faktisk får ut av innsatsen.

Helhetlig tilnærming og bred forankring

En viktig del av suksessen har vært at bærekraftsarbeidet ble forankret bredt i organisasjonen. Prosjektgruppen besto ikke bare av toppledelsen, men også personer med ansvar for produksjon, innkjøp, kvalitet og miljø i Høganäs Borgestad. Selv representanten for det polske kjøpesenteret ble involvert.

– Vi bestemte tidlig at alle deler av konsernet skulle være inkludert. Det gjør det tyngre å komme i gang, men gir langt bedre eierskap og forståelse underveis, forklarer Larsen.

Gjennom jevnlige møter, opplæring og involvering av styret – ikke minst revisjonsutvalget – ble bærekraft løftet fra å være et rapporteringskrav til å bli et diskusjonstema på ledernivå.

– Styret har vært tydelige: Vi skal være compliant, men vi skal ikke være grønnere enn nødvendig. Samtidig skal bærekraftsrapporteringen ha verdi for forretningen, sier Larsen.

VSME: Mindre byråkrati, mer nytte

Da EU varslet forenklinger gjennom Omnibus-direktivet i 2024, ble det naturlig for Borgestad å gjøre en vurdering av veien videre. Etter grundige diskusjoner med rådgivere, styre og største eiere, valgte selskapet å sette CSRD-løpet på vent – og heller gå for rapportering etter VSME-standarden.

– CSRD begynte å bli mer check-the-box enn reell verdi. Med VSME kan vi rapportere det som er relevant, og faktisk bruke rapporten kommersielt, sier Larsen.

Beslutningen er ikke uten risiko. Lovverket er fortsatt i utvikling, og det er en teoretisk mulighet for at Borgestad kan havne i et regelmessig ingenmannsland hvis VSME ikke blir godkjent som alternativ.

– Vi diskuterte dette nøye. Konklusjonen var at vi heller vil ha en rapport som gir oss verdi og som vi kan stå inne for, enn å bruke enorme ressurser på et potensielt compliance regelverk uten forretningsmessig utbytte, sier Larsen.

En bærekraftsrapport som virker

For Høganäs Borgestad er rapporten ikke lenger bare et lovkrav. Den begynner å nærme seg et konkurransefortrinn. Store industrikunder etterspør dokumentert bærekraftsarbeid i sine anbudsprosesser, og rapporten må være troverdig.

– Vi har allerede sett at bærekraftsrapporten er et krav i flere tilbudsdokumenter. Vi forventer at dette vil øke. Derfor er det avgjørende at vi har noe som er forankret i virkeligheten og som faktisk beskriver vår virksomhet. Det skal ikke bare være å fylle ut et EU-skjema, sier Larsen.

Han legger til at erfaringene med VSME så langt er gode:

– Den gir oss fleksibilitet, men også struktur. Den gjør det mulig å fortsette utviklingen av bærekraftsarbeidet uten at vi mister pusten.

Ser fremover med nøktern optimisme

Pål Feen Larsen er tydelig på at bærekraft ikke er et prosjekt med sluttdato. Det er en del av driften. Og han tror at stadig flere selskaper, både store og små, vil gå samme vei som Borgestad – bort fra overregulering, og over til nytteorientert rapportering.

– Vi tror bærekraftsrapportering er kommet for å bli, og vi tror det vil være kommersielt viktig i årene fremover. Det gjelder spesielt i Norden, der forventningene er høye og transparens verdsettes. Da må man finne en måte å gjøre det på som er tilpasset virkeligheten. For oss er VSME den veien nå.