Butikker risikerer millionbøter for kontantnekt: «Ressursmisbruk», mener Virke

Fra 1. mai kan butikker som nekter kunder å betale med kontanter få saftige overtredelsesgebyrer – opptil fire prosent av årsomsetningen eller maksimalt 25 millioner kroner.

Reglene er en oppfølging av lovendringen som trådte i kraft i oktober 2024, hvor forbrukeres rett til å betale med kontanter ble styrket.

– Vi har endret regelverket, slik at fra 1. mai vil næringsdrivende risikere overtredelsesgebyr dersom de nekter å ta imot kontant betaling fra kunder, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.

– Ressursmisbruk, mener Virke

Handelsorganisasjonen Virke reagerte allerede da kontantplikten ble innført, og følgelig ser de heller ikke med blide øyen på at butikkene nå kan bli ilagt overtredelsesgebyrer:

– Det er unødvendig og fordyrende å innføre rigide krav om kontantplikt. Virkes medlemmer i handel og tjenester tar imot kontanter der det er hensiktsmessig, men realiteten er at forbrukerne i økende grad velger digitale betalingsløsninger, sier Jarle Hammerstad, leder for politikk i Virke til Økonomi24.

Han peker på at ordningen vil påføre handelsnæringen betydelige ekstrakostnader.

– Å påtvinge kontantmottak i bransjer som transport, uteliv eller rene digitale konsepter som Cutters, gir verken mening eller verdi. I mange tilfeller handler det om sikkerhet og effektiv drift. Å true med tvangsmulkt i slike situasjoner mener Virke er ressursmisbruk, sier han.

NHO savnet en ordentlig vurdering

Da forskriftsendringen var på høring, stilte NHO seg negative både til forslaget, prosessen bak og rammene for bøtesatser:

«Vi er ikke enige i relevansen av Forbrukertilsynets praksis på andre områder uten videre. "Ensartet" praksis sammenlignet med andre områder er ikke blant utmålingsmomentene i forskriften. Sanksjonsverdighet – og dermed gebyrrammen – må vurderes på grunnlag av hver handleplikt som skal kunne sanksjoneres.»

NHO mente at sammenligningen med andre forbrukervernregler ikke tilfredsstiller dette. 

«Det kan være store forskjeller mellom virkningene for forbrukere av overtredelser av ulike verneregler. Departementets henvisning til "signaleffekt" er det ikke mulig å vurdere, når departementet ikke har beskrevet hvilke utslag et "signal" kan gi, dersom gebyrrammen skulle være høyere eller lavere enn den departementet foreslår.»

Departementet skrev i sitt høringsbrev at gebyrets størrelse kan tilpasses det enkelt tilfelle, men NHO så ikke dette som noe godt argument for en såpass vid ramme som det faktiske forslaget åpnet for.

«Realiteten er at moderningseringsdirektivets ramme foreslås uten noen egentlig – og i alle fall ikke tilstrekkelig grundig – vurdering.», het det i høringssvaret fra NHO.

Omfattende regelverk

Myndighetene har på sin side vektlagt at kontantplikten er viktig både av beredskapshensyn og for å sikre at alle forbrukere kan delta i økonomien – uavhengig av digital kompetanse eller tilgang til elektroniske betalingsløsninger.

Plikten til å tilby kontantbetaling gjelder for alle salgslokaler der næringsdrivende på fast basis selger varer eller tjenester til forbrukere. Dette omfatter vanlige butikker, restauranter, kinoer, hoteller, treningssentre og lokaler for velværetjenester – så lenge det er mulig å betale for tjenesten i lokalet.

Regelverket har likevel flere unntak. Plikten gjelder ikke for salg fra automater, salg i ubemannede lokaler eller salg i lokaler som bare en begrenset gruppe personer har tilgang til. Heller ikke matvogner, utsalgsboder på messer eller pop-up-butikker som kun er tilgjengelige i kortere perioder omfattes av kravet. 

Det gjelder også en øvre grense – butikkene trenger ikke ta imot kontanter for betalinger over 20.000 kroner.

Strenge sanksjoner

Detaljer om de nye reglene om overtredelsesgebyr finnes i utmålingsforskriften, som nå altså omfatter også brudd på retten til kontant betaling. Gebyrene kan ilegges når overtredelsen anses som vesentlig eller har skjedd flere ganger.

– Å kunne betale med kontanter gir trygghet og tilgjengelighet for de som ikke har eller er komfortable med digitale betalingsløsninger. Det er dessuten også en viktig del av samfunnsberedskapen, understreker Vågslid.

Forbrukertilsynet er klageinstans for forbrukersaker om håndhevelse av regelen, og skal påse at næringsdrivende innretter seg etter de nye bestemmelsene.