Danmark og Norge tar grep for mer automatisert bærekraftrapportering

Danske Erhvervsstyrelsen har fullført første fase av arbeidet med den såkalte klimakontoplanen. Målet er å gjøre klimarapportering mer digital, datadrevet og automatisert, ved å bruke eksisterende bokføringsdata som grunnlag for klimadata. Med andre ord, klimaregnskap skal i større grad genereres som en integrert del av bokføringen, i stedet for som en manuell og ressurskrevende rapporteringsprosess i etterkant.

I første fase har prosjektgruppen utviklet et modellregnskap basert på deltakerbedriftenes egne posteringsuttrekk for 2025. Hver enkelt postering er klassifisert etter standardiserte produktkoder fra det internasjonale klassifikasjonssystemet UNSPSC, og koblet med relevante utslippsfaktorer og aktivitetsdata. Ifølge Erhvervsstyrelsen er dette første gang i initiativet at klimadata utledes direkte fra virksomhetenes eksisterende bokførte data. 

Erhvervsstyrelsen skriver at klimakontoplanen ikke er en ferdig løsning for komplette klimaregnskap, men et steg mot å automatisere deler av rapporteringen og redusere den administrative byrden. 

Utviklingen i Danmark har en parallell i Norge. Brønnøysundregistrene har fått 10 millioner kroner i støtte gjennom medfinansieringsordningen til prosjektet «Frivillig bærekraftrapportering – sentral datakilde for deling av bærekraftrapporter». Prosjektet skal etablere en felles løsning for innrapportering, validering og deling av bærekraftrapporter og tilhørende bærekraftdata. 

Bakgrunnen er at mange virksomheter i dag blir bedt om å levere bærekraftinformasjon, selv om de ikke er rapporteringspliktige. Informasjonen deles ofte manuelt og i ulike formater, noe som ifølge Digdir gir lite gjenbruk, dårlig sammenlignbarhet og lavere tillit til dataene. 

Mens det danske prosjektet tar utgangspunkt i hvordan bokføringsdata kan brukes til å utlede klimadata, skal den norske løsningen gjøre Brønnøysundregistrene til en sentral datakilde for innrapportering, validering, mottak og tilgjengeliggjøring av bærekraftrapporter. Fellesnevneren er ønsket om mer standardiserte data, mindre manuelt arbeid og bedre grunnlag for datadrevne beslutninger i både privat og offentlig sektor. 

I neste fase vil Erhvervsstyrelsen samarbeide videre med systemleverandører, virksomheter og andre markedsaktører om hvordan klimakontoplanen kan integreres i eksisterende bokførings- og ERP-systemer. Særlig datakvalitet og standardisering blir sentralt. Også i Norge skal standardisert deling av bærekraftdata redusere belastningen for næringslivet og øke tilgangen til sammenlignbar bærekraftinformasjon. 

Les også: First we take Brønnøysund, then we take Berlin