– EBITDA kan bli en farlig sovepute for likviditeten

EBITDA har fått en nærmest ikonisk status i styrerom, bonusavtaler og verdsettelsesmodeller. Likevel sier nøkkeltallet ingenting om bedriftens evne til å betale regninger, håndtere gjeld eller overleve perioder med motvind. Men er det et nøkkeltall uten bakkekontakt? 

EBITDA, driftsresultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger, gir isolert sett et ryddig bilde av den operasjonelle driften. Problemet oppstår når tallet brukes som styringsverktøy for likviditet. 

Oana Labes, gründer og leder i rådgivningsselskapet Financiario, peker i Oracle NetSuite-guiden EBITDA Doesn’t Pay Your Bills – Cash Flow Does på at EBITDA systematisk utelater forhold som i praksis avgjør om virksomheten holder seg flytende. Renteforpliktelser, skattebetalinger, investeringer og endringer i arbeidskapitalen forsvinner helt ut av bildet.

Resultatet er et farlig gap mellom hvordan selskapet fremstår i presentasjoner og hvordan det faktisk fungerer i hverdagen. Mange bedrifter ser lønnsomme ut, men mangler kontanter når de trengs som mest.

Insentiver som belønner feil adferd

En særlig utfordring er hvilke insentiver EBITDA skaper internt. Ifølge Labes knytter mange CFO-er både lederlønn og avdelingsmål til EBITDA fordi det er enkelt å måle og ofte ser bedre ut enn både nettoresultat og kontantstrøm.

Det kan føre til beslutninger som forbedrer tallene på kort sikt, men som gradvis svekker selskapets finansielle robusthet. Utsettelser av nødvendige investeringer, overfylte varelagre og aggressive rabatter for å nå salgsmål kan alle bidra til å løfte EBITDA midlertidig. Samtidig tappes kontantbeholdningen, og balansen bygges opp med risiko som først blir synlig når likviditeten strammer seg til.

Også i verdsettelsessammenheng kan EBITDA gi et fordreid bilde. Rapporten peker på at EBITDA-multipler fortsatt brukes flittig av investorer og rådgivere for å fastsette selskapsverdi, til tross for at to virksomheter med identisk EBITDA kan ha helt ulike kapitalbehov og kontantstrøm.

Når ledelsen antar at egen bedrift automatisk fortjener samme multipler som konkurrenter, uten å ta hensyn til arbeidskapital, investeringsnivå og kunderisiko, kan verdiforventningene bli urealistiske. Dette kan igjen lede til ekspansjonsplaner og finansieringsbeslutninger som ser solide ut på papiret, men som kollapser når kontantstrømmen settes under press.

Når banken er trygg – og selskapet sårbart

Dette blir særlig tydelig i møte med bankene. Selv om långivere bruker EBITDA til å beregne lånerammer, er det banken som er beskyttet gjennom pant og covenants. Når kontantstrømmen svikter, er det eierne og ledelsen som sitter igjen med problemet.

I rapporten sammenlignes EBITDA-basert gjeldsstyring med å bruke speedometeret til å anslå hvor langt du kan kjøre. Det føles nyttig, helt til tanken er tom. Banken har balansen som sikkerhet. Det har ikke bedriften.

For å forstå hva som virkelig holder virksomheten i live, må fokuset flyttes fra resultatregnskapet til den operasjonelle kontantstrømmen. Labes understreker at vekst kun har verdi dersom den konverteres til innbetalinger på en forutsigbar måte.

Uten stram disiplin rundt betalingsbetingelser kan omsetningen øke kraftig, samtidig som kontantene forblir låst i kundefordringer. Effektiv drift handler heller ikke bare om marginer, men om fleksibilitet. Salgs- og administrasjonskostnader må kunne tilpasses inntektene, ikke utvikle seg til faste byrder som svekker handlefriheten.

Balansen avslører ofte svakheter EBITDA skjuler. Forsinkede kundebetalinger, overdimensjonerte lagre og ugunstig håndtering av leverandørgjeld binder kapital og reduserer motstandskraften, uten at det synes i resultatlinjen.

CFO-ens viktigste stresstest

Ifølge guiden bør CFO-er regelmessig stressteste driften mot faktiske kontantstrømforutsetninger, ikke bare mot regnskapsmessige resultater. Spørsmålet er ikke bare om selskapet vokser, men om veksten er selvfinansierende og robust nok til å tåle svingninger.

Det krever kontinuerlig oppfølging av arbeidskapitalen og en tydelig kobling mellom drift, investeringer og kontantstrøm. Når disse elementene behandles samlet, reduseres risikoen for at tilsynelatende lønnsom vekst i realiteten er kontantkrevende.

Avslutningsvis er Labes tydelig på at EBITDA i seg selv ikke er et feil tall. Det blir først farlig når det brukes som en erstatning for likviditet, soliditet og bærekraft. EBITDA er laget for sammenligning og finansiering.

Det er kontantstrømmen som betaler lønn, renter og regninger – og som avgjør om strategien faktisk lar seg gjennomføre.

– Finansledelse handler ikke om å rapportere tall som ser pene ut, men om å forstå hva som faktisk tåler en støyt. Og ingenting tåler mer enn kontanter.