CBAM gjør karbonutslipp til ekte kostnader og compliance
Brussel flytter nå deler av ansvaret for karbonutslipp fra bærekraftsrapporten og rett inn i resultatregnskapet. Norske bedrifter som mangler kontroll på utslippsdata og vareflyt fra 2027, risikerer både sanksjoner og nye kostnader.
Innføringen av EUs karbongrensejusteringsmekanisme, Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM), rykker stadig nærmere. Mens bedrifter i EU-land allerede er inne i en operativ fase, har norske myndigheter lagt opp til en tidslinje der regelverket først trer i kraft i Norge fra 1. januar 2027.
For norske selskaper som treffes direkte av CBAM, betyr dette et pusterom, men eksperter advarer mot å tro at man kan sitte stille i båten. Regelverket gjør at karbon ikke lenger bare er et spørsmål om omdømme, men om finans, systemstøtte og etterlevelse.
– CBAM vil helt klart påvirke marginen til bedriftene som importerer store mengder CBAM-varer inn i Europa, men det vil også være en indirekte margineffekt for kundene til importørene. Her blir det viktig å ha kontroll på egen leverandørkjede og kartlegge potensielle CBAM-effekter, og vurdere eksisterende innkjøpsstrategi opp mot andre alternativer, sier Dan Jakob Wangen, partner i EYs klima og bærekraftsavdeling.
Svingende kvotepriser gir volatile kostnader
Formålet med CBAM er å sikre at europeisk industri ikke utkonkurreres av import fra land med lavere klimakrav. For profesjonelle aktører innebærer dette at klimaavtrykk transformeres til en hard, finansiell størrelse.
– Kostnadene vil korelere med de faktiske utslippene fra produksjonen av produktene. Samtidig vil kostnadene øke i årene frem mot 2040 i tråd med at antall EU ETS kvoter reduseres i EU, sier Wangen.
Når CBAM-sertifikater skal kjøpes til en pris koblet til kvoteprisen i EU (EU ETS), blir karbon en direkte kostnadskomponent på linje med varekost. For importavhengige selskaper innen bygg, metallbearbeiding og prosessindustri vil dette få merkbar effekt på marginene som også vil ha indirekte effekt på kundene.
– Svingninger i kvoteprisen vil gi volatilitet i kostnadsbildet, noe som stiller krav til nye strategier for prisoptimalisering mot kunder og kapitalbinding. Karbonintensitet går dermed fra å være et nøkkeltall i bærekraftsrapporten til å bli en kritisk del av kalkylen for bruttofortjeneste, sier Wangen.
Nytt regulatorisk risikoområde
Den regulatoriske presiseringen forsterker rapporteringsplikten. Virksomhetene må sikre korrekt autorisasjon eller representasjon, beregning av faktiske innebygde utslipp og eventuell karbonprising allerede betalt i opprinnelseslandet.
For økonomifunksjonen betyr dette behov for:
Tydelig ansvarsplassering og internkontroll.
Revisjonsspor for utslippsdata hentet direkte fra utenlandske produsenter.
ERP-systemer med støtte for nødvendig datainnsamling.
Delphine Cherry Poirot, som er EØS-advokat i EY Tax and Law, arrangerer 4. mars webinar sammen med Wangen med en detektivs blikk på CBAM. Hun sier at mangelfull dokumentasjon eller autorisasjon kan gi økonomiske sanksjoner og i ytterste fall stanse importen.
– For å sikre compliance uten å forstyrre forsyningskjedene etter innføringen, må selskapene søke Skatteetaten om status som «autorisert CBAM-deklarant». Dette bør kunne skje fra høsten 2026, sier Poirot.
Den særnorske tidslinjen
Som Økonomi24 tidligere har omtalt, har prosessen med å innlemme CBAM i EØS-avtalen tatt lengre tid enn i EU. Dette resulterer i at norske importører foreløpig slipper de kvartalsvise rapporteringskravene som deres europeiske konkurrenter står i akkurat nå.
Dette skaper imidlertid en kompleks situasjon for norske konsern som importerer inn til EU. Siden disse allerede er omfattet av kravene, må kontrollsystemene i praksis være operative i dag, uavhengig av den norske 2027-fristen.
– Når karbon får en eksplisitt pris, påvirkes også leverandørvalgene. Produsenter med høy utslippsintensitet risikerer å tape konkurransekraft i norske anbud. For CFO innebærer dette at karbondata må inn som en del av kontraktsforhandlingen, sier Poirot.
EU-kommisjonen er allerede i gang med å vurdere om flere produktgrupper, som kjemikalier, plast, samt ferdigvarer med høy andel av stål og aluminium som maskiner og husholdningsvarer skal inkluderes i mekanismen før 2030. Det betyr at selskaper som i dag føler seg trygge, raskt kan havne i rapporterings- og betalingsposisjon.