To avgiftssaker peker seg ut for næringslivet i revidert budsjett

Revidert nasjonalbudsjett inneholder ikke bare justeringer i bevilgninger og makrotall. For norske virksomheter ligger det også flere tekniske regelendringer i skatte-, avgifts- og tollregelverket.

Etter Økonomi24s gjennomgang av nyhetsbrevene fra PwC, EY, BDO og Advokatfirmaet Bull, er det særlig to saker som peker seg ut for næringslivet: Endringer i merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med tjenester, og en ny registreringsordning hos Tolletaten som i første omgang knyttes til EUs karbongrensemekanisme CBAM.

Strammer inn sikkerhetsventil i mva-reglene

De nye merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med fjernleverbare tjenester trer etter planen i kraft 1. juli 2026.

Reglene innebærer at avgiftsplikten utvides for tjenester som kjøpes utenfor det norske merverdiavgiftsområdet, men som brukes i Norge. Dette kan blant annet gjelde rådgivning, markedsføring, IT-tjenester og andre tjenester som kan leveres på tvers av landegrenser.

Et sentralt poeng er at reglene også kan få betydning for transaksjoner internt i samme konsern- eller selskapsstruktur, for eksempel mellom hovedkontor og filial.

For å hindre dobbel avgiftsbelastning er det lagt inn en sikkerhetsventil. Den innebærer at norsk merverdiavgiftsplikt kan falle bort dersom virksomheten kan vise at det allerede er beregnet merverdiavgift i utlandet, og at denne avgiften ikke kan fradragsføres der.

I revidert nasjonalbudsjett foreslås det nå en presisering: Det er ikke nok å sannsynliggjøre at den utenlandske merverdiavgiften ikke kan fradragsføres. Virksomheten må også sannsynliggjøre at den ikke kan få avgiften refundert i utlandet.

Det betyr i praksis at dokumentasjonskravet blir noe mer omfattende for virksomheter som vil unngå norsk avgiftsplikt med henvisning til at tjenesten allerede er avgiftsbelagt i et annet land.

Endringen omtales som en justering av sikkerhetsventilen, og skal gjelde fra samme tidspunkt som de nye reglene trer i kraft: 1. juli 2026.

Ny norsk identifikator for CBAM-rapportering

Den andre saken som går igjen i gjennomgangen, gjelder toll- og vareførselsregelverket.

Regjeringen legger opp til en ny registreringsordning hos Tolletaten for norske aktører som trenger et identifikasjonsnummer etter EU- eller EØS-regelverk. I første omgang er dette særlig relevant for CBAM, EUs karbongrensemekanisme.

Bakgrunnen er at Norge ikke er en del av EUs tollområde, og derfor ikke omfattes av EUs ordinære EORI-system på samme måte som aktører innenfor EU. Norske virksomheter vil i stedet kunne få en nasjonal identifikator basert på organisasjonsnummeret, med «NO» som prefiks.

Ordningen vil etter forslaget gjelde selv om virksomheten allerede har et EORI-nummer for handel med EU.

For virksomheter som importerer varer som omfattes av CBAM-regelverket, kan dette bli en praktisk forutsetning for rapportering og oppfyllelse av plikter overfor tollmyndighetene når ordningen innføres i Norge.

Lovendringen er foreslått å tre i kraft 1. juli 2026, mens CBAM-reglene antas å få virkning i Norge fra 1. januar 2027.

Departementet legger til grunn at merkostnadene for næringslivet blir begrensede, siden identifikatoren i hovedsak bygger på eksisterende organisasjonsnummer.