Nå flytter ledelsens nøkkeltall inn i regnskapet

Det var trangt om plassene da EY samlet selskaper, regnskapsmiljøer og rådgivere til frokostseminar om IFRS 18. Den nye regnskapsstandarden gjelder fra 1. januar 2027, men spørsmålene har allerede begynt å hope seg opp i økonomiavdelingene.

For mange selskaper er det særlig ett område som treffer kommunikasjonen med markedet direkte: De ledelsesdefinerte resultatmålene, eller MPM-er, som for første gang får en tydelig plass i regnskapet.

– De fleste er kjent med alternative resultatmål, i dag. De er som regel utenfor regnskapet, og det er i liten grad regulert hvordan man skal presentere det hvis man tar det inn i regnskapet, sier EY-partner Lars Mørch Hunskaar.

Han sier at dette er en av hovedgrunnene til at IFRS 18 innfører Management-defined Performance Measures. MPM-er defineres som delsummer av inntekter og kostnader som ikke er spesifisert av IFRS, som brukes i offentlig kommunikasjon utenfor regnskapet, og som uttrykker ledelsens syn på selskapets finansielle prestasjon.

– De skal inn nå i regnskapet. Det innebærer at de skal revideres, som også vil gi mer transparens for markedet, sier Hunskaar.

Fra APM til MPM

I dag er mange selskaper vant til å bruke alternative resultatmål, APM-er, i årsrapporter, kvartalspresentasjoner og investormateriale. Under IFRS 18 blir ikke alle slike måltall definert som MPM-er. Men noen av de mest sentrale justerte resultatmålene må løftes inn i noteapparatet, underlegges revisjon og avstemmes mot IFRS-tall.

Hanne Sofia Norrby, partner i EY FAAS, tar deltakerne gjennom vurderingen selskapene må gjøre. Hun viser samtidig at MPM-begrepet er langt snevrere enn APM-begrepet. 

– Første spørsmål er om nøkkeltallet faktisk er et resultatmål, bestående av inntekter og kostnader. Dersom det ikke er det, så har vi ikke en MPM, sier hun.

Det betyr at et operasjonelt måltall som antall kunder faller utenfor. Fri kontantstrøm kan fortsatt være en APM, men er ikke en MPM, fordi den ikke er en delsum av inntekter og kostnader. Driftsresultat er heller ikke en MPM, fordi det er definert i IFRS 18. Justert driftsresultat, derimot, kan treffe definisjonen.

– Justert driftsresultat er basert på et resultatmål. Her brukes det i offentlig kommunikasjon, det representerer ledelsens syn på hele selskapet, og det er ikke definert i IFRS. Så dette er da en MPM, sier Norrby.

Begrepet offentlig kommunikasjon blir viktig. Management commentary, pressemeldinger og investorpresentasjoner er blant kanalene som teller som offentlig kommunikasjon i MPM-vurderingen. Muntlig kommunikasjon, skriftlige transkripsjoner av muntlig kommunikasjon og innlegg i sosiale medier er derimot holdt utenfor.

Hunskaar påpeker at dette kan virke litt spesielt, særlig fordi mange gründere og bedriftseiere bruker sosiale medier aktivt til å fortelle hvor bra det går. Grunnen er at man anser det som for krevende å følge opp.

Egen note – og revisjon

Når et måltall først er en MPM, må informasjonen samles i én note eller i én samlet del av en note. Noten skal blant annet beskrive måltallet, forklare hvordan det beregnes, avstemme det mot nærmeste IFRS-definerte total eller delsum, og vise skatteeffekt og effekt på minoritetsinteresser for hver avstemmingspost.

Norrby sier at dette ikke bare blir en presentasjonsøvelse.

– Dette er en del av regnskapet. Det betyr at når man har noe inni regnskapet, så skal dette også revideres av revisor, sier hun.

Hunskaar er inne på det samme. Selskapene kan ikke lenger velge tall og justeringer fritt uten å kunne dokumentere dem.

– Det skal ettergås av revisor, og ha sporbarhet i underliggende dokumentasjon, ERP og audit trail, sier han.

EBITDA får konkurranse

Med IFRS 18 kommer også et nytt IFRS-definert resultatmål: OPDAI, Operating Profit before Depreciation, Amortisation and Impairments. På norsk betyr det driftsresultat før avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger.

Hva skjer så med «gode gamle» EBITDA? Norrby sier at EBITDA fortsatt kan brukes i kommunikasjon, men at det i mange tilfeller ikke vil være meningsfylt å bruke som delsum i resultatoppstillingen. Derfor må selskapene være bevisste på hva tallet faktisk representerer under IFRS 18.

– EBITDA er et veldig populært måltall i dag. Men fremover kommer EBITDA til å endre seg litt, sier hun.

Hun viser til at poster som tidligere lå i drift, i noen tilfeller kan flyttes til investeringskategorien. Da vil det i en del tilfeller ikke lenger være mulig å ha EBITDA som delsum..

OPDAI kan derfor bli mer aktuelt for mange selskaper. Hunskaar sier at enkelte store organisasjoner allerede vurderer å gå bort fra EBITDA.

– Jeg har snakket med en del selskaper som foreløpig vurderer at de faktisk skal kutte ut EBITDA, og at OPDAI er det de skal bruke i stedet. Fordi det er definert i IFRS og enklere å avstemme mot det offisielle IFRS-regnskapet, sier han.

Samtidig tror han ikke EBITDA forsvinner raskt.

– Analytikere og investorer kjenner jo EBITDA-begrepet godt. Mange vil kanskje forvente å høre det begrepet fortsatt, sier Hunskaar.

Dette tror EY blir vanlige MPM-er

EY-partnerne ser allerede konturene av hvilke måltall selskapene diskuterer før IFRS 18 trer i kraft. De vanligste kandidatene er justert driftsresultat, justert EBIT, justert EBITDA, justert årsresultat og EBITDA i tilfeller der EBITDA ikke tilsvarer OPDAI.

I tillegg peker de på måltall som EBITDAC (EBITDA justert for kapitalisering), justert bruttomargin og proforma EBITDA eller proforma EBIT. Sistnevnte kan særlig være relevant for selskaper som gjør oppkjøp og vil forklare organisk utvikling eller sammenlignbar inntjening.

Det vil også komme bransjespesifikke varianter, sier de to. I kraft- og energisektoren kan underliggende resultat, for eksempel resultat før finansielle kraftkontrakter, bli en aktuell MPM. I olje og gass kan EBITDAX, altså EBITDA før letekostnader, bli relevant. I eiendom kan EBITDA eksklusive verdiendringer være et typisk måltall.

IFRS 18 handler ikke bare om hvordan resultatregnskapet skal se ut. Det handler også om hvilke tall ledelsen bruker for å forklare selskapets utvikling.

– Det at nøkkeltallene endres, påvirker kommunikasjonen av de finansielle resultatene. Det er også relevant for dem som jobber med IR og finansiell kommunikasjon, sier Hunskaar.

EY anbefaler at selskapene går gjennom dagens KPI-er og APM-er, vurderer hvilke måltall som faktisk forklarer virksomheten, og etablerer prosesser som gjør tallene sporbare og reviderbare.

– IFRS 18 representerer en god mulighet til å tenke litt nytt om hvilke nøkkeltall og måltall man bruker for å fortelle equity storyen til selskapet, sier han.

APM-seksjonen forsvinner ikke

En praktisk problemstilling er hva selskapene skal gjøre med dagens APM-seksjoner. Hunskaar er tydelig på at de neppe forsvinner.

– Det er mange APM-er som ikke vil være MPM-er, så APM-seksjonen utenfor regnskapet må man fortsatt ha, sier han. Dessuten gjelder fortsatt ESMA guidelines for APMer.

For selskaper som fortsatt bruker APM-er utenfor regnskapet, vil APM-seksjonen normalt fortsatt være nødvendig. Hunskaar advarer samtidig mot å flytte hele APM-seksjonen inn i MPM-noten.

– Ulempen med å gjøre det, er at da vil alle APM-ene omfattes av revisjon. Det er ikke sikkert man ønsker det, og det er ikke sikkert at alle er så enkle å revidere, sier han.