ESMA: Ikke ta lett på IFRS 18-ryddejobben

Europeiske tilsynsmyndigheter trapper opp forventningene før innføringen av IFRS 18. I en fersk uttalelse oppfordrer European Securities and Markets Authority (ESMA) børsnoterte foretak til å starte forberedelsene i god tid før ikrafttredelse.

IFRS 18 erstatter IAS 1 og innebærer nye krav til presentasjon og opplysninger i finansregnskapet – særlig i resultatregnskapet. Standarden endrer ikke målereglene, men hvordan finansiell prestasjon skal struktureres og presenteres.

– Siden de nye kravene til presentasjon og opplysninger kan kreve endringer i utstedernes IT-systemer, ledelsesrapportering, kommunikasjonsstrategi og retningslinjer, oppfordrer ESMA utstedere til å komme i gang med implementeringsarbeidet i god tid, skriver tilsynsmyndigheten.

2026 blir nøkkelåret

IFRS 18 trer i kraft for regnskapsår som starter 1. januar 2027 eller senere. Tidlig anvendelse er tillatt. Samtidig krever standarden retrospektiv anvendelse.

Det betyr at når 2027-regnskapet legges frem, må sammenligningstallene for 2026 presenteres etter den nye strukturen.

For mange virksomheter innebærer dette at 2026 i realiteten blir et «skyggeår» for IFRS 18. Dersom systemene ikke fanger opp nødvendige data gjennom sammenligningsåret, kan omarbeidingen i etterkant bli både ressurskrevende og komplisert.

ESMA peker eksplisitt på at endringene kan medføre behov for mer granulær datainnsamling og -prosessering, og at tidlige justeringer i IT-systemene kan være nødvendige nettopp fordi også sammenligningstallene må rapporteres etter de nye kravene.

Ny struktur i resultatregnskapet

Kjernen i IFRS 18 er en tydeligere strukturering av resultatregnskapet. Inntekter og kostnader skal klassifiseres i definerte kategorier. Drift, investering og finans. Videre innfører standarden to nye obligatoriske delsummer:

• driftsresultat (operating profit), og

• resultat før finansiering og skatt (profit before financing and income tax).

Formålet er økt sammenlignbarhet mellom selskaper. Samtidig innebærer omleggingen at eksisterende presentasjonspraksis må gjennomgås, og at interne rapporteringsstrukturer i mange tilfeller må justeres.

Strengere regime for ledelsesdefinerte resultatmål

Et av de mest praktiske utslagene av IFRS 18 gjelder såkalte ledelsesdefinerte resultatmål, på godt norsk Management-defined Performance Measures (MPM).

Dette er resultatmål som brukes i offentlig kommunikasjon utenfor finansregnskapet, og som supplerer delsummer eller totalsummer som er definert i IFRS. Typiske eksempler kan være «justert EBITDA» (Earnings Before Interest, Depreciation and Amortisation) eller andre alternative resultatmål som ledelsen mener gir et bedre bilde av underliggende drift.

Paul Larsen, som er partner og leder fagavdelingen for regnskap og rapportering i KPMG, sier at det også verdt å merke seg at ESMA er veldig tydelige på at EBITDA ikke er tillatt benyttet i resultatregnskapet, med mindre det reflekterer en bokstavelig betydning av akronymet.

– EBITDA ble ikke definert av IASB i forbindelse med IFRS 18-arbeidet, men i stedet introduserte IASB det mye mer presise OPDAI (Operating Profit before Depreciation, Amortisation and Impairment within the scope of IAS 36), som er en definert delsum og dermed ikke en MPM. ESMA påpeker videre at hvis EBITDA benyttes utenfor finansregnskapet vil det representere både en MPM og en APM (Alternative Performance Measure) med tilhørende informasjonkrav, sier Larsen. 

IFRS 18 krever at slike mål samles i én egen note i årsregnskapet. Der må selskapet blant annet forklare hvorfor målet gir nyttig informasjon, beskrive hvordan det beregnes, og avstemme det mot nærmeste sammenlignbare IFRS-delsum.

Avstemmingen skal også vise skatteeffekt og effekt på ikke-kontrollerende eierinteresser for hver forskjellspost.

ESMA understreker at begrepet «offentlig kommunikasjon» skal forstås bredt – og omfatter ledelseskommentarer, pressemeldinger, investorpresentasjoner og annen selskapskommunikasjon.

For CFO betyr dette at alternative resultatmål som tidligere primært har levd i presentasjoner og børsmeldinger, nå blir en integrert del av det reviderte regnskapet, med tilhørende krav til dokumentasjon, intern kontroll og revisjon.

Omfattende remapping i ESEF

Overgangen til IFRS 18 får også betydelige konsekvenser for digital rapportering etter ESEF-regelverket.

ESMA peker på at implementeringen vil påvirke finansiell rapportering, IT-systemer og XBRL-mapping, og oppfordrer utstedere til ikke å ta denne øvelsen lett.

Når IFRS 18 innarbeides i ESEF-taksonomien, vil nye standardelementer bli tilgjengelige. Det innebærer at eksisterende «extensions» må gjennomgås på nytt. Elementer som tidligere var selskapsspesifikke, kan bli overflødige dersom tilsvarende standardelementer nå finnes i taksonomien.

I tillegg må selskaper oppdatere mapping og maler slik at også sammenligningstallene for 2026 merkes korrekt etter ny struktur.

Taksonomien inneholder også en ny dimensjonal modell som kan benyttes til å strukturere merking av MPM og tilhørende avstemminger. ESMA presiserer imidlertid at denne modellen ikke er et krav, men et verktøy som gjør det mulig for utstedere å teste og bli kjent med den nye merkingen.

Tilsynsforventningene skjerpes

Selv om IFRS 18 først får virkning fra 2027, gjør kombinasjonen av retrospektiv anvendelse, nye delsummer, strengere krav til MPM og omfattende taksonomiendringer at implementeringsarbeidet i realiteten må være godt i gang før 2027 starter.

Budskapet fra ESMA er tydelig: Dette er ikke en ren presentasjonsjustering på overflaten. For mange selskaper vil IFRS 18 kreve gjennomgang av systemer, rapporteringsprosesser, intern styring og ekstern kommunikasjon.

– ESMA oppfordrer utstedere til å komme i gang med implementeringsarbeidet i god tid, heter det i uttalelsen.

Gitt at det er Finanstilsynet som har delt ESMA-rapporten, kan vi nok forvente at selskapenes rapportering og datasystemer vil bli gransket.