Ekspertene leverer bedre enn sitt rykte

Mens internasjonale undersøkelser viser gjennomsnittlige kostnadsoverskridelser på rundt 30 prosent, tegner finansministeren et langt lysere bilde av situasjonen for de største norske investeringene.

Dette fikk han anledning til da Høyres stortingsrepresentant Nikolai Astrup stilte spørsmål om hvordan ekstern kvalitetssikring (KS-ordningen, se faktaboks nederst) har påvirket risikoen for staten i prosjekter med statlig finansiering – og oppfordret ministeren til å «gi et pedagogisk svar, slik at det også kan brukes til opplæring».

I finansministerens svar, hvor han absolutt tok denne oppfordringen på alvor, viser han til at prosjekter underlagt den statlige prosjektmodellen i snitt leveres 5 prosent under den kostnadsrammen Stortinget har vedtatt.

– Målet med statens prosjektmodell er nettopp å unngå feilinvesteringer og holde god kontroll med kostnader og nytte gjennom planlegging og gjennomføring av de største statlige investeringene, skriver finansminister Jens Stoltenberg.

Kontroll på tidligfase-galoppen

Fra den pedagogiske utlegningen kan vi ta med at en av de største utfordringene for staten har historisk sett vært den kraftige kostnadsveksten i forprosjektfasen, altså i perioden fra regjeringen velger et konsept til det endelige prosjektet planlegges ferdig for investeringsbeslutning.

Før 2017 var den gjennomsnittlige kostnadsveksten i denne fasen på hele 40 prosent. Finansministeren peker nå på at grepene som ble tatt for ni år siden ser ut til å ha hatt en vesentlig effekt. Ved å innføre krav om styringsmål (den såkalte P50-rammen) og obligatorisk endringslogg, har man fått et verktøy som synliggjør utviklingen i nytte, omfang og kostnad underveis.

– Innføring av styringsmål og endringslogg har trolig redusert risikoen for kostnadsvekst i forprosjektfasen vesentlig, sier finansministeren, og viser til forskning fra Concept-programmet.

Advarer mot ukritiske totalentrepriser

Finansministeren benytter også anledningen til å kommentere utviklingen i kontraktsstrategier. 

Selv om totalentrepriser har blitt mer utbredt i bygg- og anleggssektoren, understreker han at staten ikke nødvendigvis bør skyve all risiko over på entreprenøren. Dette skyldes blant annet at dersom entreprenører tvinges til å bære risiko de har liten mulighet til å styre, vil staten normalt måtte betale en betydelig premie i form av høyere pris.

– Ansvaret for usikkerheten bør plasseres hos den parten som er best egnet til å påvirke usikkerheten og har størst evne til å håndtere usikkerheten, skriver Stoltenberg.

Som et ledd i risikostyringen er det nå et krav at det vurderes minst to ulike kontraktsstrategier for hvert prosjekt, for å sikre at ansvarsdelingen er optimalt tilpasset det enkelte oppdrag.