Ildsjelen bak Antikorrupsjonskonferansen

Årets hovedtema er korrupsjon som sikkerhetsrisiko. Det gjør konferansen usedvanlig aktuell. Korrupsjon handler ikke lenger bare om konvolutter, kontanter og utilbørlige fordeler. Det handler om forsvar, beredskap, kritisk infrastruktur, krig, sanksjoner, globale verdikjeder og demokratisk tillit.

Programmet spenner fra Økokrim-panelet og nye europeiske antikorrupsjonsregler til internasjonale graveprosjekter, sanksjonsomgåelse, korrupsjonsrisiko i forsvarssektoren og erfaringer fra global skipsfart.

En av ildsjelene bak konferansen er Helge Kvamme, en av pionerene innen norsk gransking.

– Vi ønsket å skape en felles møteplass for alle som arbeider mot korrupsjon. Det gjelder offentlig sektor, privat næringsliv, bistandssektoren og sivilsamfunnet, sier han. 

Økonomi24 møter ham på Hotel Bristol i Oslo, som denne journalisten treffende nok hørte om første gang i krimromanen Den siste revejakta av Ingvar Ambjørnsen. 

LES OGSÅ: Nicolai Skridshol: - Når ingen ser hele bildet, må CFO stille de ubehagelige spørsmålene

En pro bono-konferanse

For Kvamme er det viktig at konferansen ikke beskrives som et kommersielt prosjekt. Den drives pro bono. Målet er ikke at arrangørene skal tjene penger, men at miljøene som arbeider med korrupsjonsrisiko, gransking og forebygging skal møtes, dele erfaringer og bygge tillit.

Det er også forklaringen på bredden i programmet. Her møtes etterforskere, jurister, bedriftsledere, gravejournalister, compliance-miljøer, internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnsaktører.

– Skal man bekjempe korrupsjon, må man forstå hvordan korrupsjon faktisk foregår. Det holder ikke å bare snakke om rutiner, instrukser og etiske retningslinjer, sier Kvamme.

Han mener mange virksomheter fortsatt legger for stor vekt på selve compliance-programmet. Det formelle må være på plass, men det avgjørende er om organisasjonen forstår risikoen i praksis.

– Formelle rammeverk har liten verdi hvis organisasjonen ikke har en dypere forståelse av hvordan korrupsjon utarter seg, hva konsekvensene er, og hvorfor forebygging er så viktig.

Fra seminarer til nasjonal møteplass

Historien begynner i kjølvannet av den nye norske korrupsjonslovgivningen tidlig på 2000-tallet. Lovverket ble skjerpet, rekkevidden var uklar, og spørsmålene fra næringslivet mange. I PwC, der Kvamme hadde bygget opp granskingsavdelingen, arrangerte de dagsaktuelle seminarer for å forklare hva de nye reglene faktisk betydde i praksis.

Han husker perioden som intens. Domstolene fikk prinsipielle saker. Grensene ble prøvd. Handlinger som mange tidligere ville avfeid som uformelle gaver eller bransjekultur, ble plutselig vurdert med et nytt alvor.

Etter hvert ble ideen løftet videre. Da Kvamme senere gikk til advokatfirmaet Selmer for å bygge opp en ny avdeling for gransking og compliance, tok han initiativ til en større konferanse. 

Daværende Økokrim-sjef Trond Eirik Schea og Guro Slettemark i Transparency International ble sentrale samarbeidspartnere. Den første konferansen i dette formatet ble arrangert i 2014. I dag driftes konferansen som en registrert stiftelse med et styre og en programkomité med representanter fra Transparency International Norge, NHO, KLP, Økokrim og Bane NOR, mens Kvamme er styreleder. 

Når korrupsjon blir sikkerhetspolitikk

Årets konferanse dreier blikket mot en ny geopolitisk virkelighet. Korrupsjon kan åpne dører inn til forsvarssektoren, svekke beredskap, undergrave sanksjoner og gi uønskede aktører tilgang til kritisk informasjon eller kritiske leveranser.

Kvamme mener det er avgjørende å se sammenhengen mellom korrupsjon og samfunnssikkerhet.

– Vi er spesielt opptatt av å synliggjøre alvoret i internasjonale bestikkelsessaker. Utenfra kan det se ut som en forretningsdisposisjon. I realiteten kan det få katastrofale følger for lokalbefolkningen, sier han.

Han peker på saker der selskaper betaler beslutningstakere for å sikre seg lisenser innen olje, energi, fiskeri eller utbygging. Det som på overflaten kan se ut som en snarvei til en kontrakt, kan i praksis bety at store verdier flyttes ut av land som trenger inntektene til velferd, infrastruktur og samfunnsutvikling.

– Midler som burde gått til sosialt arbeid og velferd, strømmer i stedet ut av landet. Det er konsekvensene vi må forstå, sier Kvamme, som i dag driver sitt eget granskingsfirma.

Økokrim, gravejournalister og forsvarsløft

En fast post på konferansen er Økokrim-panelet, der representanter fra Økokrim går gjennom utviklingstrekk, straffesaker og regulatoriske utfordringer.

– Økokrim-panelet har vært en viktig tradisjon gjennom alle årene. Det gir deltakerne konkret innsikt i hva som faktisk skjer på etterforsknings- og håndhevingssiden, sier Kvamme.

Årets program har også et sterkt internasjonalt preg. Blant temaene er graveprosjekter fra International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ), sanksjonsomgåelse etter Russlands invasjon av Ukraina, korrupsjonsrisiko i forsvarssektoren og tiltak for å hindre bestikkelser i internasjonal skipsfart.

Kvamme trekker særlig frem erfaringene fra Maritime Anti-Corruption Network, som har arbeidet systematisk mot bestikkelsespress i havner over hele verden.

– Det er et strålende eksempel på at systematisk arbeid nytter, sier han.

Første møte med korrupsjon i stor skala

Selv om konferansen står i sentrum, er det vanskelig å skille den fra Kvammes egen bakgrunn. Han begynte i Kripos, der han arbeidet med taktisk etterforskning, før han gikk videre til Økokrim i oppstartsfasen.

Den første store saken ble avgjørende: En internasjonal økonomisk straffesak i samarbeid med FBI, knyttet til formuer fra Marcos-regimet på Filippinene.

– Det ble mitt aller første møte med korrupsjon i stor skala. Den saken vekket for alvor min interesse for antikorrupsjonsarbeid, sier han.

Saken førte ham til banker, beslag og rettssystemer i flere land. Han forteller om en fransk etterforsker som i realiteten spilte på lag med de kriminelle, og om beslag i Sveits som forsvant på mystisk vis før norske myndigheter truet med å løfte saken diplomatisk.

På et hotell i New Jersey fikk han en håndskrevet beskjed i resepsjonen. Ingen skulle vite at han var der.

– Det var en surrealistisk opplevelse. Bakmennene ønsket å signalisere at de fulgte med på hvert skritt vi tok, sier Kvamme.

Bygget opp privat gransking

Senere flyttet han hjem til Bergen og gikk inn i DNB-systemet, der han arbeidet med intern og ekstern gransking og hvitvaskingsproblematikk. I 1999 ble han rekruttert til PwC for å bygge opp den norske delen av selskapets forensic services-miljø.

På den tiden var privat gransking fortsatt et ungt fagfelt i Norge. Kvamme tok med seg erfaringen fra politiet og Økokrim, men måtte samtidig definere hva privat gransking kunne være.

– En privat granskingsavdeling har ikke politiets tvangsmidler. Derfor må arbeidet kompenseres gjennom en ekstremt solid metodisk tilnærming og høy faglig kvalitet, sier han.

Det store gjennombruddet kom med en omfattende sak om bestikkelser knyttet til oljelisenser. PwC-teamet i Norge fikk ansvar for granskinger i 32 land. Oppdraget bidro mye til å etablere miljøet som en ledende aktør og ga Kvamme erfaring fra både norske kommunesaker og internasjonal korrupsjon i høyrisikoland.

Menneskene bak dokumentene

Teknologien har endret granskingsfaget. Digitale analyser, e-discovery og enorme datamengder er blitt en del av hverdagen. Likevel mener Kvamme at kjernen er den samme.

– Til syvende og sist handler gransking fremdeles om mennesker. Det er alltid mennesker som står bak handlingene, og den mest kritiske informasjonen kommer fortsatt gjennom samtaler, sier han.

Det er kanskje også derfor Antikorrupsjonskonferansen har funnet sin form. Ikke som en parade av regler og retningslinjer, men som et rom der erfaringer deles på tvers av sektorer og landegrenser.

Et sted der Økokrim kan møte næringslivet, der journalister kan møte compliance-miljøer, og der sivilsamfunnet kan minne alle andre om hvem korrupsjonen til slutt rammer.

Og gjerne, som Kvamme selv sier, med god musikk ved siden av. 

LES OGSÅ: Nicolai Skridshol: - Når ingen ser hele bildet, må CFO stille de ubehagelige spørsmålene