De avdekket hvordan kriminelle misbruker dine favoritt-apper til alvorlig kriminalitet
To hvitvaskingsjegere fra Sparebanken Norge bidro til å avdekke hvordan kriminelle bakmenn utnytter matleveringsapper til systematisk hvitvasking og sosial dumping. Nå jobber de med plattformselskaper og myndighetene for å gjøre det vanskeligere for bakmennene å fortsette med sine ugjerninger.
Einar Ravndal har hatt besøk av Karoline Marring (til høyre) og Ragnhild Georgsen, som begge jobber i Sparebanken Norge med å forhindre økonomisk kriminalitet
Espen Kvalheim
I en fersk episode av Økonomi24-podden forteller Karoline Marring, leder for etterretning og analyse på økonomisk kriminalitet, og Ragnhild Georgsen, seksjonsleder i Sparebanken Norge, om hvordan banken bidro til å avdekke utstrakt misbruk i den voksende matleveringsbransjen.
– Bakmenn henter inn arbeidstakere fra utlandet i stort monn. De fraktes inn med fly og buss til Norge for å være de som sykler rundt i storbygatene, forteller de to i podcasten.
– Det vi ser på kontoene, er at samtidig som de leverer sushi og pizza, tas det ut penger eller brukes kort i utlandet. Hypotesen er at bakmennene har tatt kontroll over kortinformasjonen og identitetene deres.
Ekstreme mønstre på konto og adresse
Avdekkingene kom etter at Oslo politidistrikt slo alarm om kriminelle nettverk i matbudbransjen. Gjennom et offentlig-privat samarbeid (OPS) begynte banken å analysere sine livedata opp mot myndighetenes opplysninger.
Funnene viste blant annet:
45 personer registrert på én koie: Enkeltadresser med enorm tetthet av selskaper som hyppig skifter hender, kombinert med biler som passerer bomringen døgnet rundt.
Uforklarlege millioninntekter: Enkeltpersoner som tilsynelatende jobbet for fem ulike plattformer samtidig og tjente over en million kroner fra hver – uten at døgnet har nok timer til å utføre jobben alene.
Mangel på levekostnader: Kontoer hvor lønnen overhode ikke gikk til mat, husleie eller vanlige levekostnader, men derimot rett til krypto, kasinoer, gull og kontantuttak i utlandet.
Krever tiltak fra plattformene og myndighetene
For å stoppe misbruket mener banklederne at man må starte hos plattformselskapene selv, som nå har begynt å innføre tiltak som ansiktsgjenkjenning i appene for å bekrefte at riktig bud utfører jobben. Samtidig etterlyses det et strammere grep fra norske myndigheter.
– Vi må rette en skarp pekefinger til myndighetene. Vi er avhengige av at vi kan stole på informasjonen som står i foretaksregistre, eiendomsregistre og folkeregistre. Hvis det ikke gjøres noen reell realitetskontroll, blir det veldig vanskelig for oss å verifisere opplysningene i ettertid, understreker Marring og Georgsen.
