Endelig finansiering til Norsk RegnskapsStiftelse

Økonomi24 har tidligere skrevet om hvordan fire finansministre mer eller mindre har stått i kø for å neglisjere utviklingen av regnskapsstandarder for næringslivet. 

I forrige uke fremgikk det imidlertid klart av statsbudsjettet at den seneste av disse finansministrene har landet på at nok får være nok: I «Samfunnstryggleik og beredskap», Post 72 om Norsk Regnskapsstiftelse – utvikling av standarder kan man lese, på klingande nynorsk:

«Dei aller fleste rekneskapspliktige føretak i Noreg set opp rekneskap etter rekneskapslova supplert med norske rekneskapsstandardar. For å styrkje arbeidet med utvikling og vedlikehald av rekneskaps- og bokføringsstandardar i Noreg blir det foreslått ei løyving på 4 mill. kroner som eit tilskot til Norsk Regnskapsstiftelse (NRS).»

– En god nyhet

Dette mottas med stor glede både i stiftelsen selv og i sentrale miljøer rundt den:

– Fra NHOs side er det svært positivt at Regjeringen i statsbudsjettet forslår å bevilge kr. 4 mill til Norsk regnskapsstiftelse og standardsetting på regnskapsområdet. Dette har NHO arbeidet for lenge, og det er en god nyhet for norsk næringsliv, sier Ingebjørg Harto. Hun er styreleder i Norsk RegnskapsStiftelse, hvor hun sitter som NHOs representant.

Hun legger til at regnskapsregelverket er svært viktig både for bedriftene som styringsverktøy, for brukere av regnskapsinformasjon og for myndighetene i kontrolløyemed.

– Utfylling av regnskapsloven med standarder er avgjørende for dette, og det er et ansvar som tilligger myndighetene. Den manglende finansieringen har gjort at arbeidet med regnskapsstandarder i det vesentlige har stoppet opp, og det har stort sett bare vært helt nødvendige endringer som følge av lovendringer som har vært prioritert.

– Når en offentlig finansiering nå endelig nå kommer på plass, vil både bedriftene som produserer regnskap og alle som bruker dem, igjen kunne forholde seg til oppdaterte regnskapsregler. Dette bidrar til lik forståelse og sammenlignbar regnskapsinformasjon, noe som er viktig for brukergrupper som investorer, långivere, kunder og ansatte – samt det offentlige, sier Harto.

Takker for endelig grep

– Det er svært gledelig at dette nå kommer på plass. Stor takk til departementet og nåværende politiske ledelse, som endelig tar grep. Det er også gode nyheter for alle landets 800 000 bokføringpliktige, hvorav nær 500 000 også har regnskapsplikt, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

Flere sentrale standarder har ikke vært oppdatert siden 2012, og til alle som måtte tenke at dette ikke er noen stor sak, understreker hun at uten oppdaterte standarder, sakker Norge akterut:

– Regnskapet er et viktig grunnlag for beslutninger og har stor betydning for finansiell stabilitet, men også avgjørende viktig for skatteinngangen og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Bokføringen er grunnlaget for all skatte- og avgiftsrapportering, og bokføringsreglene sikrer at rapporteringen blir riktig, sier Kvalevåg.

Riktig at staten tar ansvar

Hun får støtte fra Rune Aale-Hansen, adm. direktør Regnskap Norge, som også setter pris på at regjeringen nå har tatt grep:

– Utdatert regnskapsregulering gir økt og utilsiktet tolkningsrom, ulik praksis, svekket rettssikkerhet og større risiko for misligheter og feil. Den nye økonomien – eksempelvis delingsplattformer og kryptovaluta – er blant forhold hvor det nå er stort behov for gode, regnskapsmessige avklaringer, sier han.

– Det har vært avgjørende å få en avklaring om hvordan stiftelsens arbeid skal organiseres og finansieres i fremtiden. Selvsagt er det ikke en privat oppgave å finansiere lov- og regelverksutvikling, og derfor er det riktig at staten nå tar dette ansvaret, gjennom en tydelig bevilgning til den videre driften, slår Aale-Hansen fast.