Fire finansministre har neglisjert fremtiden til Norsk RegnskapsStiftelse gjennom tolv år

De norske reglene for regnskap og bokføring er rammelover. Derfor er de avhengige av standarder som sikrer at de til enhver tid tilpasses endringer i samfunnet. 

Viktige deler av disse standardene har ikke vært oppdatert siden sent i 2012, og nå roper flere sentrale miljøer varsko.

Bør næringslivet få lage sine egne regler?

Fra 1977 til 1993 fantes det et statlig oppnevnt organ som het Regnskapsrådet, men hele veien har uttalelser, anbefalinger og standarder om god regnskapsskikk fra privat sektor hatt langt større betydning for bransjen. Helt tilbake i 1989 tok blant andre Revisorforeningen, Regnskap Norge og NHO initiativ til å stifte Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) – og de har siden stått for finansieringen av arbeidet.

Opp gjennom årene har det vært stilt spørsmål ved om det er riktig at private krefter selv skal ha ansvar for å utarbeide regler som regulerer sentrale premisser for virksomheten deres – og attpåtil finansiere arbeidet – og det foreligger ikke mindre enn fire utredninger om fremtidig organisering og finansiering av standardsettingen. Den siste av dem har nå ligget i en skuff i Finansdepartementet i snart tre år, men arbeidet med standardsetting har stått mer eller mindre stille i langt over 12 år. 

Organisasjonene bak Norsk RegnskapsStiftelse finner dette svært alvorlig: Den utdaterte regnskapsreguleringen gir økt og utilsiktet tolkningsrom, ulik praksis, svekket rettssikkerhet og større risiko for misligheter og feil. Den nye økonomien, eksempelvis delingsplattformer og kryptovaluta, er blant forhold hvor det trengs gode, regnskapsmessige avklaringer. 

Nå trengs det avklaringer

Samtidig er status at kassen i Norsk RegnskapsStiftelse er bortimot tom, og fortsatt mangler det både finansiering og retningslinjer for den fremtidige organiseringen av arbeidet.

NHO, Revisorforeningen og Regnskap Norge sier at de og stiftelsen gjerne blir med på å sikre at arbeidet med å utvikle og vedlikeholde standardene blir ivaretatt, men de er samtidig klare på at det ikke kan være en privat oppgave å finansiere utvikling av lover og regelverk.

Det er ikke fordi stiftelsens arbeid er så forferdelig kostbart: Inkludert driftskostnader, noen honorarer til bidragsytere og en utreder i 80 % stilling, snakker vi om et budsjett på under fire millioner kroner. 

Vurderer videre oppfølging

Derfor tok de tre organisasjonene på nytt opp problemstillingen med Finansdepartementet i desember 2024, og i februar 2025, men de har så langt ikke fått departementet med på å føle at dette haster. Økonomi24s henvendelse til Finansdepartementet ble besvart på denne måten:

– Kvaliteten på foretakenes årsberetninger og årsregnskaper er viktig for et velfungerende næringsliv og for samfunnet for øvrig. Utviklingen av regnskapsstandarder er derfor av stor betydning.

– Finansdepartementet hadde NRS’ utredning om organisering av regnskapsstandardarbeidet på høring til januar 2024. Det var generelt bred tilslutning til arbeidsgruppens anbefalinger fra de 26 høringsinstansene som ga merknader. Som nevnt i Finansmarkedsmeldingen 2025, vurderer Finansdepartementet nå videre oppfølging, svarer departementet videre.

Dette er vendinger som er hentet bortimot ordrett fra nettopp Finansmarkedsmeldingen 2025, som regjeringen fremla i slutten av april, og det må være lov å si at mangelen på detaljer om denne «videre oppfølgingen» gjør det veldig lett å anta at det tidspunktet er (foreløpig) siste gang noen i regjeringen eller Finansdepartementet har vært innom denne problemstillingen.

Må sikre kontroll og sammenlignbarhet

Dette er de tre organisasjonene bak Norsk RegnskapsStiftelse stadig mindre villige til å bli avspist med:

– Uten oppdaterte standarder, sakker vi akterut. En ting er regnskapet som beslutningsgrunnlag og betydningen for finansiell stabilitet, like viktig er det for skatteinngangen og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Bokføringen er grunnlaget for all skatte- og avgiftsrapportering. Bokføringsreglene skal sikre at rapporteringen blir riktig og muliggjøre kontroll, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

– Regnskapet er helt sentralt for at eiere, ansatte, investorer, långivere og andre skal ha økonomisk oversikt og grunnlag for å ta gode økonomiske beslutninger. Og en grunnleggende forutsetning er at vi har tydelige og fullstendige regnskaps- og bokføringsregler som sikrer kontroll og sammenlignbarhet, sier adm. direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.

– Det er rundt 800 000 bokføringspliktige foretak i Norge, hvorav ca. 470 000 også har regnskapsplikt. Det understreker alvoret, og behovet for å få en avklaring. Fire utredninger om fremtidig organisering og finansiering ligger bak oss, og den siste har Finansdepartementet sittet på i over 2 år uten at noe har skjedd, sier viseadm. direktør Anniken Hauglie i NHO.