Er vi mette og fornøyde?

Vi forvalter oljerikdommen vår godt, vi stoler på hverandre, vi fordeler godene ganske likt, og har det stort sett bra. Men har vi glemt å yte for å nyte?

De seneste månedene har jeg snakket med toppledere i mer enn 20 av landets største selskaper i forbindelse med en rapport KPMG har laget sammen med NHO. De aller fleste ledere tegner et bilde av et Norge som ikke lenger bare kan lene seg på oljerikdom og høy tillit. Rapporten forteller om et land som strever med å skape verdier raskt nok til å møte omstillingene som kommer, blant annet innenfor teknologi og kunstig intelligens.

Flere beskriver et tempo og rammebetingelser som ikke står i stil med utviklingen rundt oss, og mange peker på en manglende følelse av hastverk. Det gjelder både reguleringer fra myndighetene, tilgang på kraft og evne til å legge til rette for nye investeringer.

Det handler i første omgang ikke på mangel på kompetanse, men rammevilkår, risikokapital og vilje til å ta risiko. Mer enn 30 prosent av lederne i en ny medlemsundersøkelse blant 1800 NHO-bedrifter sier at de opplever at norske bedrifter i liten eller svært liten grad er konkurransedyktige sammenlignet med andre utenlandske konkurrenter i sin bransje.

Et land på utsiden

Lederne er med rette bekymret for Norges alenegang i Europa. Da et samlet norsk næringsliv møttes til NHOs årskonferanse i starten av januar, var Norges forhold til Europa et av faktorene som oftest ble nevnt.

I et Europa som samler seg tettere, står Norge mer alene. EUs nye tollregimer, diskusjoner om energipolitikk og økende proteksjonisme gjør at mange stiller spørsmålet: Hvor lenge kan vi stå på utsiden av et fellesskap vi er helt avhengige av?

Norge tjener på en regelbasert verdensorden, men deltar ikke i den politiske delen av samarbeidet. Vi ser hvordan handel, industri og sikkerhet i økende grad diskuteres i Brussel, uten at vi får sitte ved bordet. Flere peker på at vår «alenegang i Europa» blir stadig mer risikabel, både for næringslivet og for nasjonal sikkerhet.

Nytt alvor

Ingenting kan foreløpig erstatte olje og gass når det kommer til lønnsomhet. Men skal vi være omstillingsdyktige og dyrke frem nytt norsk næringsliv trengs det sårt risikokapital, en endring i skattepolitikken og næringsvennlige rammevilkår.

Og skal vi få fremdrift i norsk næringsliv må vi lykkes med AI-adopsjon. Vi må bli verdensmestere på å ta i bruk teknologien som allerede eksisterer. Bommer vi her som samfunn vil norsk konkurransekraft bli varig svekket. 

Har vi rett og slett blitt for mette og fornøyde? Slik kan det ikke fortsette om vi vil tilpasse oss og lykkes i en ny verden.