Europeiske regulatorer maner til ettertanke om PE-bølgen innen revisjon og regnskap

Accountancy Europe mener PE-selskapenes inntreden i regnskaps- og revisjonsbransjen må drive frem en ny dialog mellom beslutningstakerne, reguleringsmyndighetene, profesjonen og bransjens nye eiere/investorer.

Regulatoriske myndigheter i EU ønsker en opplyst debatt om hvordan PE-selskapenes inntreden i revisjon og regnskap bør håndteres.
Publisert

Ingen kan være i tvil om at Private Equity for alvor har fått øynene opp for regnskap og revisjon.

I Europa skjedde det «bare» rundt 20 oppkjøp årlig i dette segmentet frem til 2022. Deretter eksploderte imidlertid aktiviteten, til 100 transaksjoner i 2023 og hele 200 i 2024, viser en fersk rapport fra den europeiske bransjeorganisasjonen Accountancy Europe.

De er nøye med å presisere at hverken de eller rapporten tar stilling for eller imot tredjeparts eierskap – de ønsker bare å bidra til en debatt som ikke handler om hvorvidt dette vil forme fremtidens bransje, men om hvordan konsekvensene skal håndteres i praksis.

Frykter for uavhengigheten

Rapporten fremhever at PE-selskapene tiltrekkes av bransjens stabile inntektsstrømmer og høye kundelojalitet, drevet av langsiktige, profesjonelle kundeforhold. Men finanstilsynene i ulike europeiske land ser ikke på PE-selskapenes inntog med like stor entusiasme:

Financial Reporting Council (FRC) i Storbritannia har oppgradert sin risikovurdering av PE-selskapenes involvering i revisjonsfirmaer fra «medium» til «høy». De frykter at disse aktørene innfører et kortsiktig profittjag som blant annet kan undergrave revisjonskvaliteten og selskapenes uavhengighet.

Nederland står PE-backede selskaper allerede for 30 prosent av markedet for revisjon av ikke-børsnoterte selskaper, har De Autoriteit Financiële Markten (AFM) påpekt. Også de er bekymret over at «kommersielle insentiver» kan true revisjonskvaliteten og uavhengigheten, og understreker at det er viktig både med selskapsinterne mekanismer og regulatorisk overoppsyn for å ivareta samfunnets interesser.

Bransjeorganisasjonen Chartered Accountants Ireland har inntatt en kanskje litt mer pragmatisk holdning hvor de har publisert «The Secret to Successful Private Equity Deals» hvor ledere som vurderer oppkjøpstilbud fra PE-backede selskaper får praktiske råd om betingelser, forberedelser og benchmarking.

I Skottland har The Institute of Chartered Accountants of Scotland (ICAS) krevd en omfattende gjennomgang av eierskapsavtalene i revisjonsfirmaer, med blikk på hvilke mekanismer de har innarbeidet for å sikre revisorenes uavhengighet og bransjens tillit hos publikum på lang sikt.

Kompliserte eierstrukturer

Accountancy Europe melder at PE-aktørene noen steder har utviklet kreative løsninger for å omgå EU-regler som krever at revisjonsfirmaer må være majoritetskontrollert av godkjente revisorer. 

Den vanligste modellen innebærer å splitte virksomheten i to separate enheter – ett revisjonsfirma og ett rådgivningsselskap. Da eier PE-investoren typisk det ikke-revisjonsrelaterte selskapet, som så leverer administrative tjenester til revisjonsfirmaet gjennom såkalte Administrative Services Agreements (ASA). Slike avtaler dekker alt fra IT og HR til markedsføring og back-office-funksjoner.

«I prinsippet kan disse avtalene bidra til å trekke en klar linje mellom revisjonsaktiviteter og andre operasjoner. Det er likevel uklart om slike avtaler alltid skaper den tiltenkte balansen, eller om de åpner for påvirkning som kan kompromittere revisorens uavhengighet i praksis,» advarer rapporten.

En trussel mot tilliten?

Gjennomgangen som det skotske finanstilsynet krever, som man også kan lese mellom linjene i utspillende fra de andre, skyldes særlig en bekymring for at PE-fondene har en typisk investeringshorisont på tre til syv år, med mål om å maksimere avkastningen før exit. 

Frykten er at dette kan skape press på selskapene for å levere kostnadskutt, aggressive prisforhandlinger eller raske ekspansjonsstrategier som belaster ressurser og kapasitet: «PE-investorer kan prioritere aggressive vekstmål og kostnadseffektivitet. Partnere og fagfolk har en tendens til å være mer forsiktige, med fokus på regelverksetterlevelse og kvalitet,» påpeker Accountancy Europe i sin rapport.

Det hører med til dette at finans og revisjon representerer ganske ulike kulturer, og dette er det flere i bransjen som er bevisst på. En undersøkelse fra britiske ICAEW viser at 80 prosent av uavhengige firmaer oppgir kulturelle og etiske forskjeller som hovedgrunn til å avstå fra PE-investeringer.

Utfordringen forsterkes av at oppkjøpte bedrifter ofte har lite de skulle ha sagt om exit-strategien når PE-investoren senere vil selge seg ut. Dette skaper usikkerhet om hvem som til slutt overtar firmaet, og på hvilke vilkår.

Sårt tiltrengte IT-milliarder

Men PE-kapitalen bringer også med seg muligheter til en bransje hvor mange aktører sitter med et betydelig etterslep på teknologisiden, samtidig som de sliter med å finansiere sårt tiltrengte investeringer.

Rapporten viser til en undersøkelse gjort av ICAEW blant uavhengige revisjons- og regnskapsforetak, hvor hele 100 prosent av de spurte oppga at rom til å investere i teknologi, infrastruktur og mer effektiv drift var en viktig faktor for i det hele tatt å vurdere et oppkjøp.

«Eksterne investorer gjør det mulig å ta i bruk mer avanserte revisjonsverktøy, inkludert AI, dataanalyse og automatisering. Dette gir fagfolkene mer ledig tid til å fokusere på arbeid med høyere verdi,» fremholder rapporten.

PE-støtte kan også profesjonalisere støttefunksjoner som mange tradisjonelle partnerskap over lengre tid har underinvestert i. Med dedikerte HR-spesialister, rekrutteringsteam og opplæringsansvarlige kan firmaene bli mer attraktive arbeidsgivere i et konkurranseutsatt arbeidsmarked.

Uavklarte exit-strategier

De fleste oppkjøp av denne typen har skjedd de siste fem årene, og derfor er det foreløpig få eksempler på at selskaper som har blitt vellykkede exits for PE-investorene. 

«Dette skaper usikkerhet for firmaer, ansatte og regulatorer. De kommende årene vil gi større innsikt i hvordan disse investeringene presterer på lang sikt,» skriver Accountancy Europe i sin rapport.

Et sjeldent eksempel i så måte er MHA i Storbritannia, et revisjonsselskap i Baker Tilly-nettverket: I april 2025 børsnoterte de skatte- og rådgivningsdelen av virksomheten i London, og fikk den verdsatt til 271 millioner pund (ca 3,6 milliarder kroner). Det hører her med til historien at revisjonsvirksomheten forble operasjonelt uavhengig, i tråd med regelverket.

Noen av våre lesere vil kanskje også huske at det britiske morselskapet til Azets ble grunnlagt da PE‑selskapet Hg kjøpte opp blant annet Visma Services i 2019, og deretter opprettet Azets Group. Hg har ikke gjort noen tradisjonell exit på denne investeringen, men i 2023 gjennomførte de en transaksjon hvor de solgte ut deler av sin eierandel og fikk med seg det franske PE‑selskapet PAI Partners på eiersiden.

Powered by Labrador CMS