Finanstilsynet bekymret: Mange kan ha startet for sent med IFRS 18

Den nye regnskapsstandarden IFRS 18 trer i kraft 1. januar 2027, men informasjonen markedet får om konsekvensene, er foreløpig høyst begrenset. Et tematilsyn fra Finanstilsynet reiser spørsmål ved både kvaliteten på rapporteringen og tempoet i forberedelsene.

Finanstilsynet har undersøkt årsrapportene for 2025 og halvårsrapportene for 2026 fra 50 tilfeldig utvalgte børsnoterte foretak, inkludert noen av Norges største selskaper.

44 av selskapene omtalte IFRS 18 i årsrapporten for 2025. Men bare 21 ga noen grad av foretaksspesifikk informasjon. De øvrige 29 hadde enten nøyd seg med standardiserte beskrivelser eller ikke nevnt IFRS 18 i det hele tatt.

– Når over halvparten av foretakene ikke gir opplysninger eller kun gir standardiserte formuleringer, reiser det på den ene siden spørsmål ved om rapporteringen i tilstrekkelig grad faktisk gjenspeiler kjent informasjon.

Det sier Caroline Nissen, tilsynsrådgiver i Finanstilsynets seksjon for kontroll av finansiell rapportering, i en presentasjon av resultatene fra tematilsynet 21. oktober.

To forklaringer – begge problematiske

Finanstilsynet peker på to mulige forklaringer. Den ene er at selskapene kjenner, eller med rimelighet kan anslå, konsekvenser av IFRS 18 som de ikke opplyser om. Det reiser spørsmål om opplysningsplikten etter IAS 8 blir oppfylt.

Den andre er at selskapene faktisk ikke vet mer enn de rapporterer. I så fall kan de ha kommet for kort med forberedelsene.

– Finanstilsynet uttrykker i så fall bekymring for hvorvidt foretakene har startet tidlig nok med implementeringen av IFRS 18, og vi merker oss at dette gjelder både større og mindre foretak.

Tematilsynet fastslår ikke hvilken forklaring som er riktig for de enkelte selskapene. Men halvårsrapporteringen for 2026 gir ytterligere grunn til bekymring.

Bare seks selskaper omtalte IFRS 18 eksplisitt, fem ga foretaksspesifikke opplysninger, og kun fire hadde oppdatert informasjonen siden årsrapporten. Finanstilsynet hadde forventet mer konkret informasjon etter hvert som implementeringsarbeidet gikk fremover.

– Finanstilsynet noterer seg også at enkelte av Norges største børsnoterte foretak ikke har gitt noen informasjon om IFRS 18-virkningen i halvårsrapportene for 2026, sier Nissen.

Manglende opplysninger betyr ikke nødvendigvis at selskapene ligger etter med implementeringen. Men investorene får begrenset innsyn i hvilke konsekvenser selskapene har identifisert, og hvordan den nye standarden vil påvirke regnskapene.

– Den korte tiden frem til ikrafttredelsen forsterker denne bekymringen, uavhengig av om årsaken er at foretak ikke vil eller ikke kan rapportere om virkningen, sier Nissen.

Observasjonene fra tematilsynet vil danne grunnlag for Finanstilsynets videre kontrollarbeid med IFRS 18.

Forventer mer enn en generell beskrivelse

IFRS 18 erstatter IAS 1 og innfører blant annet en ny struktur i resultatregnskapet, med obligatoriske mellomsummer og nye krav til opplysninger om ledelsesdefinerte resultatmål (MPM). Standarden endrer ikke selve målingen av inntjeningen, men hvordan den presenteres for regnskapsbrukerne.

Allerede etter IAS 8.30–31 skal selskapene gi kjent eller rimelig estimerbar informasjon om virkningene av nye regnskapsstandarder som ennå ikke har trådt i kraft.

For IFRS 18 innebærer dette blant annet å redegjøre for forventede endringer i klassifisering, resultatoppstilling, mellomsummer og resultatmål. Finanstilsynet forventer også tallfesting der konsekvensene er kjent eller kan estimeres.

– Vi minner også om at opplysningene skal være foretaksspesifikke, med konkret tallfesting av virkninger som er kjente eller rimelig estimerbare. En generell beskrivelse av standarden og en formulering om at arbeidet pågår, anses ikke å være tilstrekkelig, sier Nissen.

Hvis virkningen ikke kan estimeres, skal selskapene opplyse om dette, og Finanstilsynet mener de bør forklare hvorfor. Ny, relevant informasjon skal dessuten gis fortløpende i delårsregnskapene, ikke holdes tilbake til neste årsrapport.

Slik ser god praksis ut

Finanstilsynet trekker også frem eksempler på god praksis fra Norge og internasjonalt. De beste selskapene gir konkrete opplysninger om fremdriften i implementeringen, endringer i regnskapsoppstillingen og konsekvensene for resultatmålene.

Noen beskriver hvilke analyser som fortsatt pågår, hva som gjenstår og hvilke systemendringer som er nødvendige. Andre viser hvilke poster som flyttes mellom kategoriene i resultatregnskapet, blant annet valutaeffekter, renter, utbytte og resultater fra tilknyttede selskaper.

Særlig nyttig er det når forklaringene ledsages av tall. Nissen viste til et foretak som hadde utarbeidet en forventet resultatoppstilling etter IFRS 18, med en avstemmingsbro mot dagens IAS 1-oppstilling basert på 2025-tallene.

– Dette illustrerer virkningen svært godt og gir brukerne gode forutsetninger for å forberede seg, sier hun.

Finanstilsynet fremhever også selskaper som opplyser hvilke resultatmål de forventer å benytte fremover, eksempelvis EBIT, EBITDA og justert EBITDA, og hvordan disse henger sammen med dagens alternative resultatmål (APM-er).

Dette kan hjelpe investorene med å skille mellom endringer i presentasjonen og reelle endringer i selskapenes økonomiske utvikling.

Årsregnskapet for 2026 blir avgjørende

Finanstilsynet forventer nå at selskapene har det meste på plass. Når årsregnskapene for 2026 legges frem, vil IFRS 18 allerede ha trådt i kraft, og tilsynet legger til grunn at selskapene kjenner virkningene og redegjør for dem i samsvar med IAS 8.

Selskapene må også omarbeide sammenligningstallene for 2026 når de rapporterer etter IFRS 18 i 2027. Finanstilsynet trekker frem en avstemmingsbro mellom opprinnelige og omarbeidede tall som en nyttig måte å forklare overgangen på.

Forberedelsene er heller ikke bare et ansvar for regnskapsavdelingen.

– Finanstilsynet legger dessuten til grunn at implementeringen av IFRS 18 er godt forankret i revisjonsutvalget, sier Nissen.

Hun avsluttet presentasjonen med et kontrollspørsmål som økonomisjefer, revisjonsutvalg og styrer bør stille seg før neste rapportering:

– Har foretaket gitt tilstrekkelig informasjon om virkningene av IFRS 18 til at brukerne kan forstå endringene og bruke informasjonen i sine vurderinger og analyser?