Finanstilsynet vil åpne for mer informasjonsdeling for å bekjempe økonomisk kriminalitet
Finanstilsynet foreslår at banker og andre finansforetak i større grad bør få dele kundeopplysninger seg imellom, samt med politi og med teleoperatører for å avdekke svindel og bedragerier.

Høringsnotatet Nærmere regler om informasjonsdeling for finansforetak – Bekjempelse av økonomisk kriminalitet, som ble publisert denne uken, peker på at dagens taushetspliktregler hindrer effektiv kriminalitetsbekjempelse.
Finanstilsynet og Finansdepartementet mener de foreslåtte endringene vil styrke arbeidet med å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet, og inviterer nå bransjen til å gi innspill innen 14. november 2025.
Begrensninger i dagens regelverk hemmer kriminalitetsbekjempelsen
I en temarapport fra 2023 som gjengis i høringsnotatet, påpeker Økokrim at «regelverket setter begrensninger for effektiv utnyttelse av digitale løsninger som kunne ha understøttet kriminalitetsbekjempelsen. Manglende muligheter for å dele informasjon mellom ulike sektorer i samfunnet utfordrer vår evne til å forebygge, avverge og etterforske bedrageri».

Hege Hagen er leder Økonomisk kriminalitet i Vipps, og deltok i sommer på Økonomi24s paneldiskusjon om samme tema under Arendalsuka. I debatten var samtalen innom et tema som belyses i høringsnotatet: At den nevnte taushetsplikten beskytter personopplysninger, men også oppleves som et hinder. Finanstilsynets forslag kommenterer hun slik:
– Dagens lovverk gir finansforetak en begrenset adgang til å dele informasjon om kundene sine med andre. Det betyr at vi som hovedregel ikke kan dele kundeopplysningene med politi eller andre myndigheter uten at de ber oss om det.
– Finans Norge har sagt at mange i bransjen opplever at det er uklarheter rundt taushetspliktens rekkevidde. Samtidig er behovet stort for dele informasjon for å kunne bekjempe økonomisk kriminalitet, sier Hagen.
Finanstilsynets forslag: Klare unntak og bredere informasjonsdeling
Det er disse hindrene Finanstilsynet vil redusere når de her foreslår å forenkle og klargjøre regelverket gjennom å utvide adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger med andre finansforetak, med politiet og med tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester – når dette må til for å forebygge eller avdekke økonomisk kriminalitet.

– Det er positivt at det blir fokusert på informasjonsdeling som ledd i å avdekke og hindre økonomisk kriminalitet, sier Randulf Bakken, kvalitetsdirektør i Azets.
Han var også i panelet under Økonomi24s debatt på Arendalsuka, og har ved flere anledninger ivret for mer deling av informasjon slik regjeringen her legger opp til – men han mener at det ikke bare bør gjelde banker:
– Her har de startet med foretak som er underlagt finansforetaksloven, og det hadde vært fint om dette også er en opptakt til å se på informasjonsutveksling mellom andre meldepliktige foretak etter hvitvaskingsloven. En del av argumentene og resonnementene som er fremmet i dette høringsnotatet vil også gjelde for andre rapporteringspliktige føretak, sier Bakken videre.
Høringsnotatet omfatter ikke hvitvaskingsreglene – de vurderes separat i lys av EUs nye antihvitvaskingspakke – så de foreslåtte endringene handler primært om å forebygge og avdekke bedragerier. Siden det her vil være nødvendig med endringer i finansforetaksloven, må forslaget formelt vedtas av Stortinget og kan da tidligst tre i kraft i løpet av 2026.