Forenklinger i taksonomien fra og med regnskapsåret 2025

EU-kommisjonen vedtok 4. juli 2025 en kommisjonsforordning om forenklinger i taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet. Formålet med endringene er som kjent å redusere den administrative byrden for europeiske foretak. 

Endringene ble publisert i EU-tidende 8. januar 2026 og skal gjelde fra og med regnskapsåret 2025. Foretak kan velge å rapportere etter de tidligere reglene for regnskapsåret 2025 dersom de ønsker det, skriver Finansdepartementet. 

Kommisjonsforordningen må innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i forskrift før forenklingene formelt kan settes i kraft i Norge. Departementet opplyser at de vil arbeide for at forenklingene kan gjennomføres i norsk rett så snart som mulig, men det er usikkert når dette kan skje. 

Finanstilsynet vil i sin oppfølging av norske foretaks rapportering for regnskapsåret 2025 likevel legge til grunn at foretakene kan benytte forenklingene på lik linje med foretak i EU, skriver departementet.

EU-kommisjonen publiserte 17. desember 2025 veiledning om regelverksendringene i form av svar på ofte stilte spørsmål (FAQ). Finansdepartementet oppfordrer rapporteringspliktige norske foretak til å se hen til Kommisjonens veiledning ved rapportering for regnskapsåret 2025.

Under følger en forenklet oversettelse til norsk gjort av kunstig intelligens:

EU-taksonomien: Dette må du vite om nye regler, fritak og vesentlighet

EU har gjort flere justeringer i reglene for taksonomirapportering. Nedenfor følger en praktisk gjennomgang av de viktigste spørsmålene – og hva de nye avklaringene faktisk betyr i praksis.

1. Hvilke regler gjelder for rapporten som publiseres i 2026 (regnskapsåret 2025)?

Selskapene står overfor et reelt valg. Selv om de nye reglene formelt trer i kraft 1. januar 2026, åpnes det for at rapporteringen av regnskapsåret 2025 – som publiseres i 2026 – kan gjøres etter det gamle regelverket. Dette kan bare gjøres én siste gang. Velger man denne løsningen, må de gamle reglene brukes fullt ut, uten innslag av nye krav. Det er heller ikke valgfritt å tie om valget: rapporten må tydelig opplyse hvilket regelverk som er lagt til grunn.

2. Hva hvis regnskapsåret ikke følger kalenderåret?

Avvikende regnskapsår endrer ikke vurderingen. Også selskaper med regnskapsår som for eksempel avsluttes i oktober 2025, kan velge å bruke det gamle regelverket i rapporten som publiseres i 2026. Det avgjørende er hvilket regnskapsår rapporten dekker, ikke hvordan året er avgrenset.

3. Må banker rapportere på handelsportefølje og honorarkommisjoner?

Nei, disse kravene er utsatt. Rapportering på handelsportefølje og honorar- og kommisjonsinntekter er skjøvet frem til 2028. Utsettelsen gjelder uavhengig av om banken velger å bruke gamle eller nye regler for rapporteringen av 2025-tallene.

4. Hvordan håndteres sammenlignbare tall når reglene endres?

Når årets tall presenteres sammen med fjorårets, skal fjorårets tall vises slik de faktisk ble rapportert, altså etter det gamle regelverket. Samtidig forventes det at selskapet forklarer i teksten at regelverket er endret, og at tallene derfor ikke er fullt sammenlignbare. Det er adgang til å regne om fjorårets tall etter nytt regelverk for å gi leseren bedre innsikt, men dette er frivillig og ikke et krav.

Fritak for finansforetak (opt-out)

5. Hva betyr toårs-fritaket for finansforetak?

Finansforetak får mulighet til å ta en pause fra detaljert taksonomirapportering i to år, nærmere bestemt for regnskapsårene 2025 og 2026. Formålet er å redusere rapporteringskostnader mens EU gjennomgår regelverket. Fritaket er imidlertid betinget. Foretaket kan ikke påstå, verken i rapporter eller markedsføring, at investeringene er grønne eller taksonomitilpasset. Så snart slike påstander fremsettes, faller fritaket bort, og full rapportering kreves.

6. Kan fritaket brukes delvis?

Nei, fritaket kan ikke brukes selektivt. Enten velger finansforetaket fullt fritak fra taksonomirapportering, eller så må det rapporteres fullt ut. Det er ikke tillatt å utelate hoveddelen av rapporteringen og samtidig fremheve enkelte grønne nøkkeltall.

Vesentlighet: Hva er stort nok til å telle?

7. Kan en aktivitet utelates hvis den er et eget regnskapssegment?

Nei. Dersom en aktivitet er så viktig at den utgjør et eget rapporteringssegment i regnskapet etter IFRS 8, anses den automatisk som vesentlig. Da må aktiviteten også vurderes opp mot taksonomien, selv om den bare utgjør en liten andel av samlet omsetning.

8. Kan man bare rapportere den grønne delen av en aktivitet?

Det er ikke tillatt å plukke ut bare de delene som gir et pent grønt bilde. Hvis selskapet driver med en aktivitet som omfattes av taksonomien, må hele aktiviteten vurderes samlet. Grønne prosjekter kan ikke rapporteres isolert, mens resten av aktiviteten defineres som uvesentlig.

9. Kan aktiviteter i et enkelt land utelates hvis omsetningen er lav?

I enkelte tilfeller ja. Dersom virksomheten i et bestemt land står for under ti prosent av samlet omsetning, og samtidig ikke utgjør et eget rapporteringssegment i regnskapet, kan den klassifiseres som ikke-vesentlig og dermed utelates fra taksonomivurderingen. Dette forutsetter at helheten i rapporteringen ikke blir misvisende.

10. Hvordan beskrives aktiviteter som utelates?

Selv om aktiviteter vurderes som ikke-vesentlige, kan de ikke bare forsvinne i stillhet. Selskapet må opplyse hvilken sektor aktivitetene tilhører, gjerne ved bruk av NACE-koder, og samtidig forklare hvorfor de er vurdert som ikke-vesentlige. Hensikten er å gi leseren innsikt i hva som er utelatt – og hvorfor.

11. Hvordan fungerer vesentlighet for driftskostnader (OpEx)?

For selskaper der driftskostnader ikke er en sentral del av forretningsmodellen, slik som i mange konsulent- og tjenesteselskaper, åpnes det for en forenklet løsning. I slike tilfeller trenger man ikke vurdere om OpEx er taksonomigrønt. Det er tilstrekkelig å rapportere samlet OpEx-beløp og forklare at driftskostnader ikke er vesentlige for virksomheten.

12. Hvordan bruker banker 10-prosentregelen?

Banker kan velge å la være å vurdere om enkelte lån er grønne dersom disse lånene samlet utgjør under ti prosent av porteføljen der bruken av midlene er kjent, typisk prosjektfinansiering. Denne fleksibiliteten gjelder imidlertid ikke for vanlige bedriftslån der banken ikke har oversikt over hva pengene faktisk brukes til.

13. Kan banken rapportere grønt selv om kunden har kalt aktiviteten uvesentlig?

Ja, det kan banken gjøre. Dersom en bedriftskunde har valgt å ikke rapportere nærmere fordi aktiviteten er vurdert som uvesentlig, men banken selv sitter på dokumentasjon som viser at aktiviteten er taksonomigrønn, kan banken velge å inkludere denne som grønn i sin egen rapportering.

14. Hva betyr «netto omsetning» i bankenes nøkkeltall?

Begrepet viser ikke til bankens samlede inntekter. Det handler om den delen av netto omsetning som stammer fra aktiviteter banken faktisk er pålagt å rapportere på etter regelverket, for eksempel utlån til store rapporteringspliktige selskaper eller bestemte eiendelseksponeringer.