Fra underskudd til solid oppgang i kommune-Norge

Foreløpige regnskapstall for kommunene i 2025 viser samlet sett en styrket kommuneøkonomi, etter underskuddet i 2024, det svakeste resultatet de siste ti årene. 

Som følge av krevende økonomi i 2023 og 2024 vil imidlertid årets overskudd for mange kommuner gå til å dekke akkumulert merforbruk fra tidligere år eller bygge opp igjen disposisjonsfondet, kommunenes oppsparte midler, som ble tappet for å dekke underskuddene i denne perioden, melder Statistisk sentralbyrå (SSB) i dag.

2,2 prosent driftsmargin

Netto driftsresultat for 2025 anslås til 2,2 prosent av brutto driftsinntekter, mot -0,4 prosent i 2024. Dette ligger over nivået som Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at kommunene bør ligge på over tid, minst 1,75 prosent. 

I perioden 2021-2024 ble brutto driftsresultat svekket samtidig som netto finansutgifter økte. Dette doble presset ga i 2024 et samlet underskudd fordi resultatet etter ordinær drift ikke lenger dekket finansutgiftene. 

I 2025 snudde utviklingen: Brutto driftsresultat ble tydelig styrket, mens netto finansutgifter holdes om lag uendret. Samlet gir dette en forbedring i netto driftsresultat på rundt 2,6 prosentpoeng fra året før, og Kommune-Norge er dermed tilbake på tilsvarende nivå som før pandemien. Ifølge TBU skyldes bedringen sterk inntektsvekst i 2025, kombinert med omstilling og innsparinger i mange kommuner.

224 av 342 kommuner i pluss

Av de 342 kommunene som har levert foreløpige regnskapstall, har 224 et positivt netto driftsresultat i 2025, hvorav 155 ligger på eller over TBUs anbefalte nivå. Videre har 118 kommuner forbedret netto driftsresultatet fra negativt i 2024 til positivt i 2025. 

Samtidig går 40 kommuner i motsatt retning, med et positivt netto driftsresultat i 2024 og et negativt resultat i 2025. Om lag halvparten av disse har disposisjonsfond på over 10 prosent av brutto driftsinntekter, noe som tyder på at de likevel har et økonomisk handlingsrom til å møte svingninger. Flere av kommunene i denne gruppen – særlig enkelte havbrukskommuner – har store svingninger i netto driftsresultatet fra år til år, skriver SSB.

Det er fortsatt store variasjoner mellom kommunene. Den med det høyeste netto driftsresultatet ligger på 27,6 prosent av brutto driftsinntekter, mens den svakeste er på -15,4 prosent. Totalt har 118 kommuner et negativt netto driftsresultat i 2025.

Halvparten av ROBEK-kommunene i pluss

Blant kommunene som er oppført i «svartelisten» ROBEK ved utgangen av 2025, og som har levert foreløpige tall (23 av 27), har 11 forbedret netto driftsresultatet fra et negativt til et positivt nivå. ROBEK står for Register om betinget godkjenning og kontroll, og består av kommuner som er i økonomisk ubalanse, eller som ikke har vedtatt økonomiplanen, årsbudsjettet eller årsregnskapet innenfor de fristene som gjelder.

Til tross for at netto driftsresultatet samlet sett har bedret seg betydelig, øker kommunenes oppsparte midler marginalt fra 2024 til 2025. Fri egenkapital i drift (disposisjonsfond fratrukket akkumulert merforbruk) som andel av brutto driftsinntekter, øker med om lag 0,3 prosentpoeng.