Ingen tilsvarende planer – men følger med

Da Økonomi24 traff EY-sjef Arbab Dar under Arendalsuka, hadde Deloitte nettopp kunngjort at de hadde solgt SMB-virksomheten sin – på hælene av at PwC før sommeren informerte markedet om sine planer for å gjøre det samme.

Ingen av oss visste da at også KPMG to dager senere skulle kunngjøre lignende ambisjoner, men det var helt tydelig at Dar allerede hadde blitt spurt – flere ganger – hva EY ville gjøre.

– Akkurat nå har vi ikke planer om å gjøre strukturelle endringer. Vi er stolte av virksomheten vår i Norge, og ser stor verdi i å kombinere nasjonal kompetanse med lokal tilpasning for norsk næringsliv. I EY samarbeider vi på tvers av kontorer og forretningsområder, til det beste for våre kunder – vi er det mest integrerte selskapet både i Norge og Norden, sier han. Men han skynder seg å legge til:

– Vi følger naturligvis nøye med på hva konkurrentene gjør, men vi har ingen planer om å gjøre noe tilsvarende nå. Fokuset vårt er – og vil alltid være – å ligge i forkant, slik at vi kan tilpasse oss på en måte som sikrer at vi fortsatt er en relevant og verdifull samarbeidspartner for norsk næringsliv.

Omstillingsevnen overrasker

Dar har nå lagt bak seg sitt første år ved roret i EY Norge, og vi spurte ham hva som har overrasket ham mest denne første tiden:

– Det må være å se den evnen og viljen folkene i EY har til å gjøre de omstillingene som må til. Uansett om det gjelder teknologi, bærekraft, tillit i kapitalmarkedene eller andre ting som trengs for å opprettholde vår konkurransekraft, så er de parat. 

– Det gjelder også på tvers av fag. Jeg var nettopp med på en debatt hvor vi snakket om teknologi, og et spørsmål var «hvordan definere teknologi til en økonom?» For med én gang du snakker om teknologi, er det fort for en økonom å tenke: «Jeg kan jo ikke kode!» Men avhengig av problemstillingen er jo teknologi en del av et større økosystem. Kanskje trenger man risikoforståelse, kompetanse på bærekraft eller på juss – eller på økonomi, sier han.

Så for å si det på en annen måte: For å forstå alle konsekvensene av å implementere ny teknologi, må det breddekompetanse til.

– Det er den omstillingen – vår evne til å bygge kompetansen og evnen til å jobbe tverrfaglig for å hjelpe kundene våre med omstillinger – som gjengen EY sett under ett har overrasket meg veldig positivt med. Det er et godt og sterkt tverrfaglig fellesskap her, slår Dar fast.

Truffet av omnibussen

Bærekraft er et eksempel på hvor denne tverrfagligheten er viktig. Det griper inn i så mange deler av virksomhetenes drift at det har vært stort behov for rådgivere med bredt sammensatt kompetanse. Nå har imidlertid EU trykket på pause-knappen, og satt i gang prosesser for å forenkle nettopp det rapporteringsregimet som store, internasjonale rådgivningsselskaper som EY hadde sett for seg å levere mye tjenester på.

– Hvordan har dere merket EUs omnibus?

– Markedet har jo vært veldig på etterspørselssiden etter bærekraftskompetanse, og vi har rekruttert en del for å kunne levere det. Vi har levert bærekraftsattestasjoner på de selskapene som har vært omfattet av dette regimet, og vårt utgangspunkt er at det grønne skiftet fortsatt må skje – det er ikke sånn at dette ikke er relevant lenger.

– Når det er sagt, så har vi merket at det er noe lavere etterspørsel i markedet, men vi tror det vil løsne. I mellomtiden har vi heldigvis klart å utnytte kapasiteten på en god og balansert måte, sier Dar.

Kunstig vs. virkelig intelligens

Og nettopp kapasitet sørger EY for jevnlig påfyll av. August er måneden hvor revisjonsselskapene åpner dørene for årets kull av nyutdannede, og Økonomi24 har tidligere denne uken skrevet at det i år er 234 håpefulle som banker på nettopp EYs dør – 146 av dem i revisjon alene, hvilket er en økning fra i fjor. Dar forsikrer at det er stort behov for dem alle, selv om digitalisering og kunstig intelligens er på vei til å gjøre seg gjeldende også innen revisjon.

– Både vi og våre konkurrenter har utviklet verktøy som gjør at vi jobber på en annen måte enn det vi gjorde før. Tidligere har vi i større grad vært avhengig av å få tilsendt dokumentasjon fra kundene, men nå kan vi i mange tilfeller gå inn i økosystemet og hente ut dokumentasjonen selv. Det gjør at vi jobber på en annen måte jobben enn tidligere, samtidig som vi får tilgang til mye bredere informasjon. 

– Ønsker virkelig kunder flest å slippe revisor så tett innpå livet? Mange tenker vel at dersom du gir en revisor den typen adgang, vil de aldri slutte å grave…

– Det kan du si, men utviklingen går i retning av mer åpen datautveksling. Det er faktisk en type verktøy som kundene forventer at vi utvikler, sånn at revisjonen skaper minst mulig merarbeid for de ansatte hos kunden.

Selverklært erkereviser

Han understreker at teknologi og kunstig intelligens åpner for mye kraftigere og mer verdiskapende analyser av veldig mye større populasjoner av data istedenfor å ta tilfeldige utvalg. Sånn kan man enklere finne eventuelle uregelmessigheter og gjøre grundigere dypdykk der det er nødvendig, og det trigger Dar.

– Jeg regner meg selv som en erkerevisor. Jeg syntes revisjon var spennende før, og med alle endringene som har skjedd – med bredden av informasjon du får tilgang til og den rollen du som en følge av det kan ta, i form av å være en samtalepartner som deler observasjoner med kunden – synes jeg det er enda mer spennende nå.

– Det første kunder spør meg når jeg er ute på besøk, er «Hva gjør andre selskaper på dette området?». I EY har vi tilgang til kunnskap og IP fra hele verden, så det kan vi svare på. Og hvis vi kan bruke kompetansen og kunnskapen fra det globale systemet vårt, med gode eksempler som er relevante for norske selskaper og norske forhold, så lever vi opp til EYs motto «Building a better working world» for norsk næringsliv. Det gir meg masse energi, smiler Dar.