Konkurstallene faller, men hva skjuler seg bak nedgangen?

Meldinger fra Creditsafe Norway og Dun & Bradstreet Norge bidrar på hver sin måte til å tegne et komplekst bilde av norsk økonomi. 

På overflaten kan det se ut som om alt er vel: Antall konkurser faller, og større selskaper leverer gode resultater. Men graver man dypere, avdekkes bekymringsfulle trender som kan indikere at andre utfordringer enn konkurs kan skape trøbbel for økonomi og næringsliv.

På overflaten: En robust økonomi

Isolert sett kan konkurstallene gi grunn til optimisme, så la oss ta dem først: I juni ble det registrert 14 prosent færre konkurser enn samme måned i fjor, og samlet sett har antall konkurser falt med 5 prosent så langt i år.

Nedgangen er bred og omfatter 7 av 10 bransjer. Særlig oppmuntrende er utviklingen i bygg- og anleggsbransjen, som ofte fungerer som en temperaturmåler for norsk økonomi. Her falt antall konkurser med 16 prosent i juni, og hittil i år er nedgangen 15 prosent.

Men dette bildet skjuler noen bekymringsfulle utviklingstrekk. I juni ble hele 444 selskaper tvangsoppløst – 40 prosent flere enn i samme måned i fjor, og 76 prosent høyere enn junisnittet de siste tre årene. Hittil i år tilsvarer dette en økning på 14 prosent, og økningen er størst blant de små. Samtidig meldes det om betalingsproblemer i denne gruppen.

Under overflaten: Økt press på små aktører

– Norsk økonomi fremstår som bemerkelsesverdig stabil, med lav konkursrate og sterke resultater blant de større selskapene. Men vi registrerer en tydelig vekst i antallet tvangsoppløsninger blant foretak med under én million kroner i årlig omsetning, sier Kari Mette Almskog, adm. direktør i Dun & Bradstreet Norge. 

Hun peker på at det er høye kostnader forbundet med å begjære et selskap konkurs, og at kreditorene til små selskaper ofte ikke finner det bryet verdt å gå til et slikt skritt. Mange slike foretak får derfor hangle videre lenge etter at de burde vært stoppet. 

Derfor mener Almsko at fallende konkurser og økende tvangsoppløsninger samtidig kan være en indikasjon på underliggende strukturelle forhold som skjuler utfordringer blant de minste foretakene.

Hver sjette bedrift har nå betalingsanmerkning

Et annet forhold som kan tyde på utfordringer i næringslivet, er at antallet selskaper med betalingsanmerkninger øker jevnt og trutt. Creditsafe Norway sendte nylig ut en melding hvor de påpeker at det ved utgangen av andre kvartal var 62.859 selskaper som hadde betalingsanmerkninger – 3,3 prosent flere enn kvartalet før.

Dette fremstår kanskje ikke som noen stor økning, men daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway er likevel bekymret for at utviklingen kan varsle fremtidige problemer:

– 16% av alle norske AS og ASA står nå oppført med en eller flere betalingsanmerkninger. Det er en større andel enn noen gang tidligere, understreker Fjærestad.

«Caveat venditor»

Almskog peker på at det store avviket mellom fallende konkurser og økende tvangsoppløsninger kan indikere underliggende, strukturelle forhold.

– Det store spriket tyder på underrapportering og mulige skjulte utfordringer blant de minste foretakene, mens selskaper med høyere omsetning ser ut til å operere med større stabilitet, sier Almskog.

Fjærestad advarer om at betalingsanmerkninger kan være et første steg på veien mot konkurs for et selskap, og selv om de fleste selskaper fremdeles evner å gjøre opp for seg før det er for sent, mener Fjærestad at bedrifter som selger på kreditt både skal og bør være oppmerksomme når de selger til selskaper som har betalingsanmerkninger:

– Dette er tross alt et registrert mislighold, noe som kan være et første steg på veien mot konkurs, utdyper han.