Kvinneandelen rett til værs i styrene – men ennå mangler 1 600 kvinner

Utviklingen i kjønnssammensetningen i norske styrerom sto lenge nokså stille. Mellom 2012 og 2022 økte andelen styrer med balanse mellom mannlige og kvinnelige styremedlemmer med bare 0,8 prosentpoeng. 

Etter at de nye kvoteringsreglene ble innført i 2024, har imidlertid endringstakten virkelig fått fart på seg: Nye data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen selskaper med kjønnsbalanse har økt med nær syv prosentpoeng på bare to år.

– Økningen i andel foretak med kjønnsbalanserte styrer fortsetter i et langt høyere tempo enn før innføringen av kjønnskvoteringen, uttaler seksjonssjef i SSB, Erik Fjærli i en artikkel på SSB.

Omfattende rekrutteringsbehov

Selv om veksten er historisk, er ikke næringslivet i mål. Per januar 2026 er det fortsatt et betydelig antall selskaper som må ta grep for å tilfredsstille lovens krav om minimum 40 prosent representasjon av hvert kjønn.

I gruppen av selskaper med over 100 millioner kroner i drifts- og finansinntekter må 1 300 roller fortsatt skiftes ut. I tillegg kommer de om lag 700 foretakene som ble omfattet av reglene fra juli 2025 grunnet kravet om minst 50 ansatte. Her gjenstår ytterligere 280 styreroller. Totalt står dermed nær 1 600 styreverv i fare for å være i strid med regelverket dersom ikke rekrutteringen av styrekvinner fortsetter.

Mens de største selskapene nå har en etterlevelsesgrad på 80 prosent, ligger de mellomstore selskapene (over 50 ansatte) noe bak med en andel på 65 prosent.

Kvoteringsreglene har blitt utvidet trinnvis, og det skal fortsette. I dag er gjelder reglene for selskaper som pr. 31. desember 2024 hadde omsetning over 100 mill. kroner i 2024 eller mer enn 50 ansatte, fra 30. juni i år utvides virkeområdet til også å gjelde selskaper som har mer enn 30 ansatte ved fjorårets utløp. Selskaper som får omsetning over 70 millioner kroner i år, må ha den foreskrevne styrebalansen innen 30. juni 2027, mens de som får omsetning over 50 millioner til neste år (2027), vil sortere inn under regelverket senest 30. juni året etter (2028). 

Olje og gass leder an

Det er petroleumsnæringen og tilhørende leverandørindustri som står for de mest markante endringene, kan SSB fortelle. Næringen har tradisjonelt vært mannsdominert, men fra 2024 til 2026 har disse to bransjene sett en økning i kjønnsbalanserte styrer på henholdsvis 48 og 38 prosentpoeng.

– Petroleumsnæringen har nå den høyeste andelen foretak med kjønnsbalanserte styrer. Det er kanskje ikke så overraskende, ettersom næringen består av mange foretak med høye inntekter og dermed en stor andel som omfattes av kvoteringskravene, sier Fjærli.

Samtidig som kvinneandelen øker, viser statistikken tegn til at noen selskaper tar strukturelle grep for å unngå kvoteringsplikten. Antall foretak i kategorien over 100 millioner kroner i inntekt har for eksempel sunket fra 6,7 til 5,5 tusen i perioden, og ifølge SSB er det en økning i selskaper som kutter styret fra tre til to medlemmer, og dermed faller utenfor lovkravet.

– Resultatene indikerer at det har skjedd store endringer ikke bare i kjønnsbalanse, men også i tilpasninger i form av justeringer i antall styremedlemmer til styrer under grensen for kjønnskvoteringsregler, slår Fjærli fast.