Liten støtte for å frata bedrifter rett til erstatning

I august skrev Økonomi24 om et nytt lovforslag som blant annet vil sette en øvre grense for statens erstatningsansvar til personer etter «uberettiget straffeforfølgning» – og samtidig ekskludere juridiske personer (selskaper) fra ordningen, helt og holdent.

Etter denne artikkelen ble høringsfristen forlenget med en måned, til 4. oktober, og flere høringsinnspill er nå kommet inn. Det er imidlertid ingen vesentlig økning i støtten for statens forslag – snarere tvert imot.

Motstand fra næringslivet

Samme konklusjon, om enn med en litt annen argumentasjon, ser vi fra næringslivets organisasjoner. NHO mener at små og mellomstore bedrifter vil få nærmest illusoriske muligheter til å få erstatning dersom de plasseres i en situasjon hvor de må bevise myndighetenes uaktsomhet, og organisasjonen vil derfor at dagens objektive ansvar skal beholdes. De ser også ut til å være bekymret for hvilken utvikling dette kan skape hos politiet:

«Samlet sett går risikoen ved å gjøre feil ned, som igjen kan føre til økt vilje til å ta risiko i etterforskningen og iretteføringen, for eksempel ved strekke straffebudene i prøvesaker. Vi mener derfor at forslaget i høringsnotatet uansett ikke bør følges opp uten at konsekvensene av bevisforbudet i tvisteloven § 22-6 blir først blir vurdert.»

Også SMB Norge anbefaler regjeringen å beholde ordningen for små og mellomstore bedrifter, som straffeprosesslovutvalget i NOU 2016:24 foreslo med en skjønnsregel. Dette ivaretar rettferdighet uten å komplisere ordningen vesentlig. Både SMB Norge og NHO mener at et alternativ kan være å innføre en beløpsgrense for erstatning til juridiske personer.

Regnskap Norge mener på sin side at store erstatningsutbetalinger ikke er noe betydelig problem, og understreker at regjeringen selv skriver i høringsnotatet at 99 % av kravene ligger under den foreslåtte grensen. De peker på at kapittel 31 allerede gir grunnlag for avkorting og at utvalget (NOU 2016:24) ønsket at enkelte små bedrifter fortsatt skulle omfattes. De støtter derfor ikke å ekskludere juridiske personer fra ordningen og stiller spørsmål ved «nødvendigheten og rimeligheten» av å innføre et beløpstak.

Riksadvokaten er kritisk

Rett24 skrev i forrige uke at ikke bare er Advokatforeningen svært kritisk til forslaget, Riksadvokaten er også enig med forsvarerne. 

«Dersom forslagene i høringsnotatet vedtas, vil formentlig (noen av) kravene som faller utenfor særordningen (...) bli fremmet i sivile søksmål med påstand om at politi og påtalemyndighet har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet under etterforskningen eller iretteføringen.» heter det i høringsuttalelsen derfra.

Leser man mellom linjene, ser det faktisk at Riksadvokaten mener regjeringens lovforslag rett og slett prøver å løse et problem som ikke er spesielt stort, og at det tvert imot kan skape et større problem dersom det blir vedtatt:

«Det har hittil ikke vært fremmet mange erstatningskrav med grunnlag i alminnelig uaktsomhetsansvar, og en er ikke kjent med at domstolene har tatt et slikt krav til følge. De få sakene som har vært fremmet, illustrerer dog at det vil kunne være svært arbeidskrevende å sette regjeringsadvokaten i stand til å imøtegå, og derigjennom i neste omgang domstolene i stand til å ta stilling til, påstander om at politi og påtalemyndighet har utvist erstatningsbetingende uaktsomhet.»

«Hensynet til påtalemyndighetens begrensede saksbehandlingsressurser tilsier slik sett at erstatningsordningen etter straffeprosessloven kapittel 31 videreføres som den er. I hvert fall er det ikke ønskelig at det blir mange sivile søksmål der domstolen må overprøve det politi- og påtalefaglige arbeidet i en gjerne for lengst avsluttet straffesak,» heter det blant annet.

Sivilrettsforvaltningen støtter, politiet bare delvis

Forrige gang Økonomi24 omtalte saken, var Økokrim eneste instans som støttet forslaget. Nå slutter Sivilrettsforvaltningen seg til departementets forslag, og Politidirektoratet har levert et høringssvar hvor de i hovedsak støtter lovforslaget. Sistnevnte medgir at en beløpsgrense kan føre til at noen selskaper heller vil kreve erstatning etter alminnelige erstatningsregler (§ 2‑1 skadeserstatningsloven), men tror antallet slike saker blir lite. 

Det betrygger imidlertid ikke politiet selv. Direktoratets høringssvar inkluderer nemlig uttalelser fra fire politidistrikter (Oslo, Øst, Troms og Nordland), og de to første av disse påpeker at dersom selskaper går veien via skadeserstatningsloven, er dette en endring som kommer til å skape merarbeid for politidistriktene. Eller som Øst Politidistrikt sier det:

«Dersom politidistriktene tillegges oppgaven med å behandle krav etter skl. § 2-1 fra juridiske personer som ledd i straffeforfølgning, vil det representere et merarbeid. Vi finner videre grunn til å påpeke at Statens sivilrettsforvaltning (SRF) - som har behandlet disse kravene etter de objektive bestemmelsene i strpl. kap 31. - har gått rett på utmåling. For det tilfellet at distriktene skal behandle kravene etter skl. § 2-1, må det også foretas en skyldvurdering.»