Norway Cup skaper verdier for over 300 millioner, men de største ringvirkningene kan ikke måles i penger

Om et par uker begynner Norway Cup, når gresset på Ekebergsletta forhåpentligvis har leget seg selv etter Tons of Rock og Karpe World. Økonomi24 har snakket med daglig leder Tone Lien i Bækkelagets Sportsklub og Norway Cup om økonomistyringen i fotballeventyret. 

Når Lien forteller folk om hvor hun jobber, får hun nesten alltid en historie tilbake.

– En forteller om datteren og barnebarnet som kom til finalen og møtte et jentelag fra Nord-Korea. En annen husker den første forelskelsen, en jente fra Brasil han ikke engang delte språk med. En tredje ringer og spør om han kan bidra frivillig, fordi et av hans store minner fra barndommen var å spille Norway Cup og vinne et par leggskinn.

– Det er historier som setter seg fast i menneskene og blir minner for livet. Det er litt derfor jeg jobber her. Det er en jobb med hjertet, sier Lien.

Bak luft og kjærlighet ligger det imidlertid en av landets største prosjektorganisasjoner. Lien er øverste leder for en av sommerens største logistikkoperasjoner i Oslo: Et midlertidig samfunn av fotballbaner, skoler, matservering, vakthold, frivillige, sponsorer, telt, scener, konserter og kontantstrømmer.

Norway Cup bidrar med i overkant av 300 millioner kroner i økonomiske ringvirkninger for Oslo og skaper i underkant av 260 årsverk, ifølge tallene Lien viser til. Som vi kommer tilbake til, blir det også god klubbøkonomi av slikt. 

Pengene begynner å komme inn året før

For de fleste starter Norway Cup når fløyta går på Ekebergsletta. For Lien og kollegene starter neste turnering nesten idet den forrige er over.

– Vi starter påmelding omtrent umiddelbart etter årets arrangement. Akkurat nå sitter vi faktisk og vurderer hva påmeldingsavgiften for 2027 skal være, sier hun.

Planleggingshorisonten er lang. Påmeldingen åpner etter turneringen, fortsetter gjennom høsten, vinteren og våren, og stenger 15. mai. For Norway Cup 2026 begynte pengene å komme inn allerede høsten 2025. Deretter kommer innbetalingene gradvis, før de fleste lag har betalt innen midten av juni. Hovedtyngden av inntektene kommer på vårparten. 

Kostnadene følger en annen rytme. De faste kostnadene løper hele året: Lønn, husleie og administrasjon. De store arrangementsregningene kommer derimot ofte under og etter turneringen.

– Regningene kommer stort sett etter arrangementet, gjerne med 10 til 14 dagers forfall. I perioden under og rett etter arrangementet har økonomiavdelingen vår det relativt travelt, sier hun.

Likviditetsmessig er det likevel ikke nødvendigvis selve turneringsuken som er mest krevende. Den svakeste perioden kommer gjerne før de siste store innbetalingene er på plass.

– Likviditeten er nok lavest i april, før vi har fått inn det siste. Men siden påmeldingene kommer inn fra høsten og utover våren, klarer vi oss greit likviditetsmessig, sier Lien.

Deltakeravgifter og hotell er viktigst

Norway Cup har flere inntektskilder. Lagene betaler deltakeravgifter. Mange kjøper overnatting. Sponsorer betaler for synlighet. Mataktører og andre kommersielle aktører betaler for tilgang til publikum på sletta, enten gjennom faste beløp, provisjon eller begge deler.

– Vi tjener absolutt mest på deltakeravgiftene og provisjonen fra hotellovernattinger og lignende. Det utgjør anslagsvis 60 til 70 prosent av de totale inntektene, sier Lien.

I fjor hadde Bækkelagets Sportsklub og Norway Cup samlet en omsetning på rundt 110 millioner kroner. Resultatet endte med et lite underskudd.

– Vi må håpe at vi klarer å gå i balanse eller i pluss i år. Det er et enormt stort arrangement som krever svært mye ressurser og veldig mange frivillige, sier hun.

6.000 skift og en dugnadsøkonomi

Frivilligheten er selve bærebjelken. Lien anslår at Norway Cup mobiliserer mellom 2.300 og 2.400 frivillige. Til sammen gjennomfører de rundt 6.000 skift.

– Noen tar ett skift. Mange tar flere. I klubben har vi nylig regnet oss frem til at gjennomsnittet ligger på 3,68 skift per person.

Men frivillighet betyr ikke at arbeidet er gratis for arrangementet. De frivillige får ikke personlig lønn, men gruppen de stiller for i Bækkelagets Sportsklub får betalt, rundt 150 kroner timen.

– Mange tar fire skift midt i ferien og tar fri fra jobb for å være her. Pengene de genererer, går til klubbkassa og gjør at det blir mindre kakesalg, bambussokker og toalettpapirsalg i løpet av året, sier hun.

Det er et poeng som er lett å overse hvis man bare ser på Norway Cups resultatregnskap. Selv om arrangementet ikke skulle gi et stort overskudd til hovedklubben, tilfører det penger til undergruppene gjennom dugnadsbetalingene.

– Hvis vi ikke klarer å betale undergruppene denne dugnadskompensasjonen, vil de ikke stille opp. Da kan vi heller ikke arrangere Norway Cup, sier hun.

20,5 millioner til kommune, politi og arealbruk

Når Lien skal peke på de største kostnadspostene, kommer hun raskt til infrastrukturen. Norway Cup bruker Ekebergsletta, andre baner og en rekke Oslo-skoler til overnatting. 

– Kostnadene våre til Oslo kommune, inkludert politi og lignende, er på rundt 20,5 millioner kroner, sier Lien.

I tillegg kommer vakthold på skolene. Der holder det ikke med ordinær dugnadsbetaling.

– Hvis du skal ha syv personer til å passe på en skole hver natt i syv døgn, krever det en helt annen prismodell. Kostnadene rundt innkvartering er derfor store, sier hun.

Mat er en annen tung post. Norway Cup serverer 25.000 varme måltider i Ekeberghallen hver dag. I tillegg serveres frokost på rundt 40 skoler. På toppen kommer innkjøp til kioskene: Mat, brus, is, burgere, pølser og alt annet som skal til for å holde en midlertidig fotballby i gang.

– Når det gjelder bespisning, nærmer vi oss nesten 10 millioner kroner, sier Lien.

Deretter kommer riggen: Telt, gjerder, scener, lys, lyd og teknikk. Norway Cup arrangerer også en stor åpningskonsert hvert år. Artistene kan stille for lave beløp eller nesten ingenting, ifølge Lien. Men det betyr ikke at konserten er billig.

– Når det skal være mellom 15.000 og 25.000 tilskuere på en konsert, koster det uansett mye penger å sette opp selve riggen med scene, lys, lyd, teknikere og produsenter. Det er der de store kostnadene ligger, sier hun.

Freeridere på sletta

Med 500.000 til 600.000 mennesker innom området i løpet av turneringsuken er Norway Cup også en attraktiv markedsplass. Det merker arrangøren.

– Hvert år dukker det opp aktører som vil dele ut løpesedler, reklamere for restauranter, markedsføre produkter eller få plass på sletta uten å betale. De mener det bare er positivt for oss at de er til stede. Da må vi være tydelige på at vi er avhengige av å tjene penger, sier Lien.

Slikt fungerer dårlig for klubbøkonomien, sier hun:

– Hos oss er det ingen free rides.

Mat, sikkerhet og teknikk blir dyrere

Som alle andre merker Norway Cup prisveksten. Matvareprisene har økt. Innleide tjenester til åpningsshow, kjendiskamp og rigg koster mer. Telt, scene, lys, lyd og teknisk utstyr er blitt dyrere. Fagfolkene som skal bygge, sikre og drifte installasjonene, skal også ha riktig betalt.

I tillegg øker kravene til kvalitet og sikkerhet.

– Alt av telt og installasjoner skal gjennomgås, sikres og festes forsvarlig slik at det ikke kan skje ulykker, sier Lien.

Været er også en del av risikobildet. Lyn, torden og kraftig vind kan få store konsekvenser når titusenvis av mennesker er samlet rundt midlertidige installasjoner. Norway Cup må ha systemer for å overvåke været, stenge ned områder og i verste fall evakuere.

– Samfunnet har generelt sett et mye større fokus på sikkerhet nå enn for bare få år siden, og det må vi ta på alvor. Og det koster, sier hun.

Prisene kan ikke bare økes

Når kostnadene øker, kan en kommersiell aktør i teorien svart med å øke prisene. For Norway Cup er det mer komplisert. Det er et ungdomsarrangement og en inntektskilde for Bækkelagets Sportsklub på samme tid. 

– Hvis vi setter opp prisene for mye, vil ikke lagene ha råd til å komme. Vi må finne en bærekraftig økonomisk balanse, både for oss som arrangør og for deltakerne, sier Lien.

Derfor ser Norway Cup både på deltakeravgiften, deltakerkortet og prisene på mat og drikke på sletta. Alt må holdes på et nivå deltakerne tåler. Norway Cup sammenligner seg også med andre store turneringer, blant annet Gothia Cup og Dana Cup. 

– Hva tar de i deltakeravgift? Hva tåler markedet? Hva kan gjøres med frivillige, og hva må løses med ansatte eller eksterne leverandører? Det siste spørsmålet blir stadig viktigere. Mange oppgaver er sesongbaserte, men krever høy kompetanse. Derfor bruker Norway Cup også nøkkelpersoner som jobber intensivt i noen måneder av året, sier hun.

Lien nevner blant annet en riggansvarlig med erfaring fra Skiforbundet, World Cup, NM og Tour de Ski, og kommunikasjonsressurser med tung erfaring fra næringsliv og kommunikasjonsbransjen.

– Vi får inn fantastiske ressurser som kan bistå oss i arrangementsperioden, uten at de er fast ansatt hele året, sier hun.

Hun ser gjerne flere slike profiler.

– Hvis noen som leser dette har en spesiell kompetanse de mener kan være verdifull for oss, og kunne tenke seg å jobbe noen måneder i året, må de gjerne ta kontakt, sier Lien.

Dataene som gjør neste år bedre

Når Lien og kollegene skal hente inspirasjon, drar de på andre idrettsarrangementer, konserter og festivaler, som har mange av de samme utfordringene: Toaletter, telt, køer, sponsorer, servering, publikumsflyt, sikkerhet og rigg.

– Det er mye å lære fra store arrangementer, enten det er idrett, konsert eller festival, sier hun. Selv har hun erfaring fra beslektede lederstillinger i blant annet Birkebeinerrittet, Styrkeprøven, Terningen Arena på Elverum og næringsutvikling i innlandet. 

Norway Cup er tuftet på frivillighet, men styres ikke på magefølelse alene. De gjennomfører store undersøkelser blant deltakere, publikum og lagledere. Alle sentrale seksjonsledere i turneringsledelsen skriver rapport etter arrangementet, enten de har ansvar for sikkerhet, bespisning, IT eller andre områder.

I tillegg evaluerer Norway Cup samarbeidet med partnere og analyserer data fra påmeldingssystemet.

– Det er en omfattende jobb å gå gjennom alle disse datasettene. Poenget er kontinuerlig forbedring. Hva fungerte? Hvor oppsto det kø? Hvilke skoler hadde utfordringer? Hvilke leverandører leverte godt? Hvilke ideer bør testes? Hvilke bør parkeres? Neste Norway Cup bygges på erfaringene fra den forrige, sier Lien.