Høringsfristen for Skattekommisjonens NOU 2026:9 gikk ut i forrige uke. Kommisjonen ble satt ned for å gi anbefalinger til en helhetlig skattereform som blant annet skal bidra til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv.
En gjennomgang Økonomi24 har gjort av svarene fra NHO, Virke, SMB Norge, Regnskap Norge, Norsk Venturekapitalforening (NVCA), Abelia, KPMG Law, Econa, Revisorforeningen og Finans Norge viser stor enighet om deler av problembeskrivelsen.
Eierbeskatningen bør reduseres, utflyttingsskatten bør lempes og ansatteopsjoner bør få bedre regler. Men det er betydelige forskjeller i hvor langt organisasjonene vil gå – og i hva de mener bør prioriteres.
NHO går lengst i å tallfeste en samlet modell. Organisasjonen vil avvikle formuesskatten, redusere utbytteskatten fra 37,84 til 30 prosent og åpner samtidig for at selskapsskatten etter hvert bør reduseres dersom satsene faller videre i Norden.
– NHO mener at satsen bør settes ned til 30 prosent, skriver organisasjonen om utbytteskatten.
Bred front mot formuesskatten
Det sterkeste fellestrekket mellom høringssvarene er motstanden mot dagens formuesskatt på bedriftseierskap. Men heller ikke her er organisasjonene helt enige om løsningen.
Virke, NHO og SMB Norge vil avvikle formuesskatten helt. Abelia har det samme som sitt primære standpunkt, mens NVCA vil fjerne den helt eller i det minste for aktiv kapital. Regnskap Norge begrenser sitt prinsipielle krav til formuesskatt på «arbeidende, næringsrelatert kapital».
Virke begrunner kravet særlig med forskjellen mellom norske og utenlandske eiere. En norsk personlig eier må finansiere formuesskatten, mens en utenlandsk eier av den samme norske virksomheten ikke betaler norsk formuesskatt.
– Formuesskatten bør avvikles, skriver Virke, som mener reduksjon i sats eller økt bunnfradrag ikke løser den grunnleggende forskjellen mellom norske og utenlandske eiere.
SMB Norge går et skritt videre i spørsmålet om hvordan skatten bør beregnes dersom den likevel beholdes. Organisasjonen vil beholde verdsettelsesrabatter, unngå markedsverdsettelse av unoterte aksjer og krever at latent utbytteskatt trekkes fra formuesgrunnlaget.
Kravet er konkret: SMB Norge mener minst 37,84 prosent latent utbytteskatt må komme til fradrag fordi eieren ikke kan disponere hele den beregnede selskapsverdien privat uten først å betale utbytteskatt.
Regnskap Norge fremmer ikke samme prosentsats, men argumenterer i samme retning. Dersom formuesskatten består, mener organisasjonen at verdsettelsen må ta hensyn til både latent skatt og likviditetsbelastning.
Vekstselskapene får en egen plass
Abelia legger større vekt enn de fleste på hva formuesskatten gjør med selskaper som har hentet kapital, men ennå ikke tjener penger.
En kapitalinnhenting kan gi et vekstselskap høy verdsettelse og dermed økt formuesverdi hos gründeren, selv om selskapet fortsatt går med underskudd og ikke betaler utbytte.
– Eierne kan få en betydelig personlig skatteregning uten at selskapet har tilsvarende likviditet, skriver Abelia.
Abelia er derfor særlig kritisk til Skattekommisjonens forslag om å verdsette aksjer på blant annet Euronext Growth og NOTC til kursverdi. En kapitalinnhenting eller notering kan etter organisasjonens syn gi et kraftig hopp i eiernes skattemessige formue og dermed gjøre kapitalinnhenting mindre attraktivt.
Hvis formuesskatten består, foreslår Abelia blant annet gjennomsnittsberegning av formue over flere år, utsatt formuesbeskatning når selskapet har skattemessig underskudd og egne skjermingsregler for investeringer i oppstarts- og vekstselskaper.
Econa befinner seg på den andre siden av dette spennet. Organisasjonen mener samlet skatt på eierskap bør ned, men krever ikke at formuesskatten fjernes. Den er åpen både for økt aksjerabatt og for kommisjonens modell med lavere sats og bredere grunnlag.
– Formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt må ses i sammenheng, skriver Econa.
Revisorforeningen tar heller ikke til orde for avvikling. Den mener det er positivt at Skattekommisjonen er enig om at nivået skal ned, men uttrykker skuffelse over at kommisjonen ikke klarte å enes om hvor mye.
Stor forskjell på utbytteskatten
På utbytteskatten blir skillelinjene klarere.
NHO vil altså redusere satsen til 30 prosent. Organisasjonen viser til at 37,84 prosent utbytteskatt kombinert med 22 prosent selskapsskatt gir en samlet marginalskatt på utdelt selskapsoverskudd på 51,5 prosent.
Regnskap Norge vil også ha et konkret kutt, men formulerer målet som at den effektive utbytteskatten bør tilbake mot 2021-nivået på 31,68 prosent.
Organisasjonen mener forskjellen mellom skatt på aksjeinntekter og andre kapitalinntekter har blitt for stor og kan påvirke hvor kapital investeres.
– Utbytteskatten bør reduseres, og den effektive satsen bør bringes tilbake mot 2021-nivå, skriver Regnskap Norge.
KPMG Law mener også 37,84 prosent er for høyt, men foreslår ingen bestemt ny sats. Advokatfirmaet åpner i stedet for at progressiv beskatning av aksjeinntekter kan vurderes dersom man ikke ønsker én lavere sats for alle.
Virke prioriterer annerledes. Organisasjonen beskriver utbytteskatten som svært høy, også i nordisk sammenheng, men vil likevel ikke prioritere å redusere den nå. Formuesskatten anses som viktigere å få fjernet.
Det er dermed betydelig enighet om at samlet eierbeskatning er et problem, men ikke om hvordan en eventuell skattelette bør fordeles mellom formuesskatt og utbytteskatt.
Selskapsskatten skaper mindre strid
På selskapsskatten er frontene mindre tydelige. Virke og Revisorforeningen støtter å beholde satsen på 22 prosent. Regnskap Norge gjør det samme og støtter samtidig fritaksmetoden.
NHO går ikke inn for en umiddelbar endring, men peker på at Finland og Danmark setter ned sine satser og at Sverige allerede ligger lavere. – Utviklingen trekker derfor heller i retning av at selskapsskatten etter hvert bør settes ned, skriver NHO.
NHO legger samtidig stor vekt på at nominell sats ikke forteller hele historien. Avskrivningsregler, rentebegrensning, tidfestingsregler og andre selskapsregler påvirker den effektive skatten på investeringer.
KPMG Law beveger seg inn på samme område, men med forenkling som hovedsak. Firmaet foreslår blant annet å heve terskelen på 25 millioner kroner i rentebegrensningsreglene, forenkle Pilar 2-reglene, gjennomgå definisjonen av lavskatteland og gjøre skattefrie omorganiseringer enklere.
Revisorforeningen etterlyser også enklere regler for skattefrie omorganiseringer og mener små foretak bør kunne bruke skatteregnskapet som sitt offisielle regnskap.
Enighet om at exit-skatten er blitt for streng
Exit-skatten er et av områdene hvor kritikken er bredest, men også her varierer løsningene.
NHO mener det er prinsipielt riktig at Norge har en utflyttingsskatt på latente gevinster opparbeidet mens eieren bodde i Norge. Organisasjonen mener imidlertid innstrammingene fra 2022 til 2024 gikk for langt.
NHO vil fjerne 12-årsregelen slik at 12-årsregelen ikke i seg selv utløser betaling. Regnskap Norge argumenterer for nær samme modell: Norges skattekrav skal bestå, men det skal ikke forfalle bare fordi skattyteren har bodd et bestemt antall år i utlandet.
Virke, SMB Norge og Abelia vil også fjerne 12-årsregelen. SMB Norge går i tillegg inn for at skattekravet skal falle bort dersom selskapet går konkurs eller avvikles, og reduseres dersom verdiene faller vesentlig.
Abelia setter problemstillingen særlig inn i en gründerkontekst.
– Kombinasjonen av formuesskatt og exit-skatt gir gründere insentiv til å etablere virksomheten i et annet land fra starten, skriver organisasjonen.
NVCA går vesentlig lenger enn de øvrige. Venturekapitalforeningen ønsker ideelt sett å gå tilbake til den tidligere femårsregelen, der Norges beskatningsrett kunne falle bort fem år etter faktisk utflytting.
– Hvis man tror på suksess kan det beste være å starte virksomheten utenfor Norge, skriver NVCA i BAHR-notatet som følger høringssvaret.
KPMG Law tar ikke like kategorisk stilling, men spør om det overhodet bør være en tidsbegrensning for betalingsutsettelsen. Revisorforeningen nøyer seg med å slå fast at exit-skatten «er blitt for streng» og ønsker en egen arbeidsgruppe som vurderer virkningene og mulige endringer.
Opsjoner samler organisasjonene
Der formuesskatt og exit-skatt skaper uenighet om hvor langt man skal gå, er bildet langt mer samlet for ansatteopsjoner.
Virke, Regnskap Norge, NHO, NVCA, Abelia, KPMG Law og Revisorforeningen støtter alle bedre og bredere opsjonsregler. Flere viser direkte til Sverige som målestokk.
NHO støtter en utvidelse av særordningen for oppstarts- og vekstselskaper til omtrent svensk nivå, og vil samtidig utrede en mer generell ordning hvor beskatningen først skjer når aksjene realiseres.
NVCA mener ambisjonen bør være høyere.
– Norge bør derfor innføre regler som gjør Norge enda mer attraktivt enn Sverige, skriver foreningen.
Abelia vil på sin side ikke vente på en ny utredning før den allerede foreslåtte utvidelsen gjennomføres. Organisasjonen viser til at Skattekommisjonen anslår provenytapet til rundt 20 millioner kroner.
Revisorforeningen trekker frem et annet problem: Reglene må bli enklere.
– En viktig årsak til at dagens ordning brukes lite er at den er for komplisert og lite fleksibel, skriver foreningen.
Venturebransjen vil ha skattefrie fond
Noen av høringssvarene inneholder forslag som i liten grad går igjen hos de andre.
NVCA har det mest bransjespesifikke kravet. Foreningen mener norske alternative investeringsfond – som venture- og private equity-fond – bør få skattefritak på fondsnivå, tilsvarende ordningen for verdipapirfond.
I tillegg ønsker den fritak for kildeskatt på utdelinger fra slike fond til utenlandske investorer. Begrunnelsen er at investoren i stedet skal skattlegges etter reglene i hjemlandet.
– Skatt på fondsnivå og kildeskatt på utdelinger til investorer hindrer tilgangen til utenlandsk kapital, heter det i notatet.
NVCA vil også ha en norsk ordning med gunstigere skatt for utenlandske eksperter og ønsker at syntetiske aksjer fortsatt skal beskattes som finansielle instrumenter fremfor etter aksjonærmodellen.
Finans Norge gir på sin side ingen egen utdyping av disse temaene. Organisasjonen viser uttrykkelig til NHOs høringssvar og sier at den støtter dette når det gjelder nærings- og eierbeskatningen.
Abelia vil ha flere innovasjonsinsentiver
Abelia mener Skattekommisjonen har behandlet innovasjon for svakt og etterlyser flere målrettede skattegrep.
Organisasjonen vil videreutvikle SkatteFUNN, forenkle og utvide skatteinsentivet for privatpersoner som investerer i oppstartsselskaper, gjøre det mer attraktivt for ansatte å bli medeiere og innføre en særskilt skatteordning for internasjonal spisskompetanse etter svensk eller dansk modell.
Dette er en av de tydeligste forskjellene mellom Abelia og de mer prinsipielt orienterte høringssvarene: Abelia ønsker ikke bare lavere generell eierbeskatning, men også flere selektive virkemidler for forskning, teknologi og vekstselskaper.
KPMG Law er inne på noe av det samme fra en annen kant. Firmaet ber om at Norge vurderer særskilte skatteordninger for inntekter fra immaterielle rettigheter utviklet i Norge, slik flere EØS-land allerede har, og trekker også frem gunstigere beskatning av utenlandske spesialister.
KPMG ønsker dessuten et bredere perspektiv på medeierskap enn bare opsjoner. Firmaet mener det ofte kreves omfattende rådgivning for at ansatte skal kunne investere i egen arbeidsplass, og etterlyser enklere ordninger.
