Regelverk koster stadig mer, men staten holder fortsatt ikke tellingen

Da Høyres Anna Molberg i slutten av april ba regjeringen om en oversikt over nye lover, forskrifter og regler som er pålagt næringslivet de siste ti årene – og kostnadene ved å følge dem – fikk hun ingen enkel oppsummering.

– Vi har per i dag ingen samlet tallfesting av kostnader ved foreslått eller vedtatt regelverk, skriver næringsminister Cecilie Myrseth i sitt svar.

Hun viser til at etterlevelseskostnader er krevende å tallfeste og ofte innebærer grove anslag. Mange virkninger er dessuten vanskelige å måle, og kostnaden ved kartleggingen må stå i forhold til nytten.

Nærmere 30 000 nye regler

Selv om kostnadene er ukjente, finnes det noen tall på antall regler: I sitt svar til Molberg viser hun til at det mellom 2015 og 2024 ble kunngjort hele 1 315 lover i Norsk Lovtidend – hvorav 186 var nye lover. I tillegg ble det publisert 15 782 sentrale forskrifter og 11 925 regionale og lokale forskrifter i samme periode.

Det samlede tallet inkluderer riktignok midlertidige lover og smittevernregler fra pandemiårene 2020–2022, men volumet vitner likevel om en stadig mer kompleks reguleringshverdag for norske virksomheter.

Myrseth presiserer at det ikke finnes gode data for hvor stor del av regelverket som utelukkende gjelder næringslivet, men hun erkjenner at en betydelig andel «har direkte eller indirekte betydning» for næringsdrivende.

Regelrådet varsler merkostnader

I Økonomi24 har vi skrevet en del om Regelrådet, som er en av få instanser som faktisk forsøker å si noe om kostnadene. Dette er et uavhengig organ opprettet for å vurdere virkninger av nytt regelverk, og siden 2019 har rådet kartlagt omfanget av nye kostnader for næringslivet knyttet til lovforslag og reguleringer.

I perioden 2019 til 2024 kartla Regelrådet kostnadsomfanget til 1 797 forslag: 29 av forslagene ble vurdert som «høyt», 434 som «middels» og 985 som «lavt». På den annen side har 349 av forslagene, ifølge Rådets vurderinger, hatt en netto besparende effekt.

Et «høyt omfang» betyr at mange virksomheter får betydelige merkostnader. «Middels» betyr høye kostnader for noen – eller lave for mange. Og «lavt omfang» kan for eksempel bety at den eneste nye kostnaden er å sette seg inn i et nytt regelverk. (Artikkelen fortsetter under tabellen)

Ingen plan om å telle mer

I sitt svar gir Myrseth heller ingen signaler om at regjeringen ønsker å skaffe seg bedre oversikt over hvilke kostnader reglene påfører næringslivet:

– Tallfesting av etterlevelsen av nytt regelverk er krevende og må ofte inneholde nokså grove anslag. Videre er en del virkninger vanskelige å tallfeste, og generelt må kostnaden med kartleggingen stå i forhold til nytten, skriver hun.