Skatteavklaringer gjør syntetiske aksjer til attraktive insentiver ved børsnotering

Et stort spørsmål før et selskap går på børs (IPO), er insentivering av ansatte. Bonuser, aksjer, opsjoner? Hvilke insentiver er enkle og effektive for selskapet, – og på samme tid attraktive for ansatte?

De siste par årene har skattemyndighetene gitt flere bindende forhåndsuttalelser (BFUer) som klargjør hvordan syntetiske aksjer skal behandles. For CFOer i selskaper på vei mot børs betyr det at en tidligere gråsone nå er blitt et reelt og trygt verktøy for å bygge insentivprogrammer.

– Vi opplever at det nå er mye mer forutsigbarhet. Skatteetaten har i praksis friskmeldt syntetiske aksjer som modell, og det gjør at vi forventer å se langt flere slike ordninger i årene fremover, sier Andreas Jarbø, advokat i PwC med spesialisering i verdipapirrett og børsnoteringer.

Han mener endringen er viktig fordi den fjerner en av barrierene som CFO-er og HR-avdelinger tidligere har stått overfor.

– Tidligere har man vært forsiktig fordi det var en del uavklarte spørsmål. Nå vet vi at modellen fungerer, og at den skattemessig kan være svært gunstig for både selskap og ansatte, sier han. 

I noen tilfeller, mener Jarbø, kan det likevel være lurt å vurdere en BFU fra skattemyndighetene, hvis faktum avviker litt fra faktum i de publiserte uttalelsene.

Attraktivt alternativ til aksjeprogrammer

Syntetiske aksjer har mange likhetstrekk med ordinære aksjer, men uten at man faktisk utsteder eller registrerer dem.

– En syntetisk aksje speiler verdien av en reell aksje, men den gir ikke eierskap, stemmerett eller rettigheter etter aksjeloven. Det er rett og slett et finansielt instrument som gir deg den økonomiske effekten av aksjen uten å endre eierstrukturen, sier advokat Pernilla Viotti Johansen.

Hun peker på at det nettopp er denne forskjellen som gjør ordningen attraktiv for selskaper på vei mot børs.

– Du kan gi nøkkelpersoner og ledelse «skin in the game» uten å flytte på eierposter eller måtte gjennomføre formelle emisjoner. Det er en stor fordel for både familieeide selskaper og konsern som ønsker å beholde kontrollen frem mot notering. For familieeide virksomheter kan syntetiske aksjer være en måte å dele verdiskapingen på uten å slippe nye eiere inn i aksjonærbasen, sier Viotti Johansen. 

Det er også en god ordning for konsern som vil unngå å bryte eiergrensen på 90 prosent som er vilkår for å kunne gi eller motta konsernbidrag med skattemessig effekt.

Lav skatt og høy fleksibilitet

Blant børsnoterte selskaper i Norge er ulike typer av opsjonsordninger klart vanligst. Der tradisjonelle opsjoner utløser lønnsbeskatning på gevinsten, kan syntetiske aksjer i mange tilfeller beskattes som kapitalinntekt.

– Så lenge den ansatte betaler markedsverdi og har en reell investeringsrisiko, altså at man faktisk kan tape det man skyter inn, beskattes gevinsten med 22 prosent hvis investeringen gjøres på personlig hånd. Med andre ord, ikke med 37,84 prosent som gjelder for gevinst på vanlige aksjer, eller med opp til 47,4 prosent marginalskatt som gjelder hvis inntekten isteden blir beskattet som lønnsinntekt. Det er en betydelig forskjell, forklarer Viotti Johansen.

Hun viser til at man i tillegg kan lånefinansiere store deler av investeringen.

– Det er akseptert at ansatte kan finansiere opptil cirka 90 prosent av investeringen med lån med en tilbakebetalingsplikt begrenset til verdien av investeringen ved et fremtidig salg (den såkalte «Kruse Smith-modellen»). Dette innebærer at den ansatte ikke trenger å betale tilbake lånet dersom den syntetiske aksjen faller i verdi. Videre settes renten til normrenten, som fra november ligger på 4,9 prosent. Det gjør inngangsbilletten lav og ordningen svært konkurransedyktig, sier hun. Det er dog viktig å huske på at en ettergivelse av lånet ved et eventuelt verdifall på investeringen blir beskattet som lønnsinntekt.

For CFO-en betyr det også forenklet håndtering.

– Du slipper alt som følger med en tradisjonell emisjon, det vil si generalforsamlingsvedtak, revisorgodkjennelser og registreringer i Brønnøysund. Det gjør ordningen langt enklere å administrere, og mer fleksibel å bruke ved løpende rekruttering, sier Jarbø.

Unngår likviditetsfellen

Et klassisk problem med opsjonsordninger er at skatten forfaller idet opsjonen utøves – før aksjene eventuelt selges.

– Hvis du jobber i et unotert selskap, kan du ende opp med en høy skatteregning uten mulighet til å selge aksjene for å betale den. Det skaper en likviditetsfelle. Med syntetiske aksjer unngår du det, fordi oppgjøret skjer kontant ved realisasjon og derved gir ansatte mulighet til å betale skatteregningen uten å måtte låne opp på huset, sier Jarbø.

Han mener ordningen passer særlig bra for selskaper som har vokst raskt og skal strukturere seg før børsnotering.

– Dette gir en kontantavregning i stedet for aksjer, noe som gjør det enklere å håndtere skattemessig for den ansatte, samtidig som eksisterende eiere ikke trenger å gi fra seg innflytelse for det tilfellet at man ønsker å opprettholde uendret eierskap dersom noteringsprosessen skulle avbrytes. Det er et veldig håndterbart verktøy for CFOen, sier han.

Når en ansatt kjøper syntetiske aksjer, settes verdien vanligvis med en verdireduksjon som reflekterer bindingstiden og andre restriksjoner i avtalen.

– Det betyr at den ansatte får en lavere inngangsverdi, men fortsatt reell risiko. Og så lenge du kan dokumentere verdsettelsen, godtas dette generelt skattemessig, sier Viotti Johansen.

Hun anbefaler at selskapene sørger for dokumentasjon – særlig hvis verdien fastsettes internt.

– Du trenger ikke ekstern verdivurdering, men vi anbefaler det. Hvis Skatteetaten senere stiller spørsmål, er du mye tryggere med en uavhengig vurdering i ryggen, sier hun.

Planlegg skatt i god tid før børsnotering

Begge advokatene er tydelige på at insentivordninger må vurderes før noteringen.

– Når man skal på børs, er det en fordel å rigge insentivmodellene tidlig. Investorene forventer at selskapet har et fornuftig program som er skattemessig riktig, konkurransedyktig og i tråd med markedet. Det bør være en del av IPO-forberedelsene på lik linje med governance og rapportering, sier Jarbø.

Ifølge Viotti Johansen er konkurransen om talenter også en viktig driver.

– Over 80 prosent av selskapene på Oslo Børs har aksjebaserte insentivprogrammer. Det er en kraftig økning fra 60 prosent for ti år siden. Hvis du ikke tilbyr noe lignende, stiller du svakere i kampen om nøkkelpersonene, sier hun.

Syntetiske aksjer kan gi lavere skatt, enklere administrasjon og sterkere insentiver – uten å endre eierstruktur. For selskaper på vei mot børs kan det være akkurat den balansen som trengs: motiverte ledere uten utvanning av eksisterende eiere.

– Du får en reell samkjøring av interesser mellom selskap og ledelse. Når de ansatte tjener penger, tjener aksjonærene penger. Kravet til en reell investeringsrisiko kan også vise potensielle investorer at eierne og management i større grad sitter i samme båt når det gjelder aksjekursens utvikling, sier Jarbø.

… men ikke helt uten feller

Selv om ordningen er enkel i praksis, finnes det fallgruver.

– Dokumentasjonen må være på plass, lånevilkårene må være reelle, og avtalen må utformes slik at den ansatte faktisk har investeringsrisiko. Uten det mister du skattefordelen, og hele ordningen kan bli lønnsbeskattet, sier Johansen.

Hun legger til at formuesskatten kan slå litt ulikt.

– Vanlige aksjer får 20 prosent verdsettelsesrabatt, det får ikke syntetiske aksjer. Dermed inngår de med full verdi i formuesskattegrunnlaget, men for de fleste nøkkelpersoner er effekten marginal for børsnoterte aksjer hvis det kombineres med lånefinansiering, sier hun.

Det er også viktig å tenke på at der det er utenlandske ansatte så kan beskatningen være annaksjererledes.Både Johansen og Jarbø tror syntetiske aksjer vil spre seg raskt blant børsmodne selskaper.

– Vi merker økende interesse fra klienter, og det er ingen grunn til å tro at trenden vil snu. Etter de siste skattemessige avklaringene er dette blitt et modent og forutsigbart verktøy. Vi tror mange CFO-er vil se på syntetiske aksjer som et sentralt element i sine IPO-klare insentivprogrammer fremover, sier Jarbø.