Slik oppfyller bedriften kravene til impact-investorer

Ambisjonen til Norselab er å skape solid avkastning gjennom selskaper som driver reell, positiv endring. Selskapet har vokst til å bli en toneangivende aktør innen impact-investeringer i Norden, med flere fond som alle har bærekraft og verdiskaping som dobbel bunnlinje.

Men hva skal egentlig til for at ditt selskap kvalifiserer? Vi har snakket med Maria de Perlinghi, Chief Impact & Communications Officer og partner i Norselab.

– Vi investerer ikke i selskaper der impact bare er en hyggelig bieffekt. Impact er selve kjernen i produktet eller tjenesten, sier Maria de Perlinghi. 

Hun leder selskapets impact-team og har bygget opp Norselabs metodikk og rammeverk for bærekraft. For selskaper som vil tiltrekke seg Norselab eller andre seriøse impact-investorer, er budskapet klart: Impact kan ikke være pynt. Det må være selve kjernen.

– Impact-investeringer handler om intensjon og målbar effekt. Du må ha en klar teori om hvordan du skaper endring, og du må kunne dokumentere det. Samtidig må selskapet gi solide avkastningsmuligheter. Det er dobbel bunnlinje som gjelder, sier de Perlinghi.

Slik investerer Norselab

Impact-feltet er i vekst, men også ujevnt modent. Mange investorer opererer fortsatt med det de Perlinghi kaller synsing – et rødt, gult eller grønt lys på et investeringsnotat. Det holder ikke i dag, sier hun:

– Vi følger det som anses som en «gullstandard» innen governance setup, og vi tar mål av oss å holde en like høy standard når det gjelder vår impact-praksis. Når det gjelder impact-investeringer, er det forventet at man benytter data og kunnskap i beslutningsprosesser gjennom hele investeringssyklusen, at impact er målt og godt dokumentert, og at man er åpen om hvilke metoder og praksis man benytter.

– Vi jobber alltid med to memos: et klassisk investeringsmemo og et impact-memo. Impact-memoet er like omfattende som investeringsmemoet, og det er her vi systematisk vurderer selskapets positive og negative effekter. 

For Norselab er dette avgjørende for å kunne tiltrekke seg profesjonelle institusjonelle investorer, som pensjonsfond og stiftelser. Det ene av Norselabs venturefond går typisk inn i selskaper som har passert oppstartstadiet og er klare for ekspansjon. Dette fondet er fullinvestert nå, men det kan komme en oppfølger i løpet av de kommende årene. 

– For dette fondet investerer vi i selskaper som har et fungerende produkt, begynt å få kunder, og er klare for internasjonal vekst. I tillegg til å ha skalerbare løsninger må de også ha en ambisjon om å utgjøre en forskjell innenfor ett eller flere av FNs bærekraftsmål, sier de Perlinghi.

Investeringsstørrelsen ligger vanligvis på mellom 2 og 5 millioner euro, og Norselab tar gjerne en eierandel på 20–30 prosent. De er aktive eiere, med styreplass og strategisk involvering.

– Et godt eksempel er Alotta, som leverer flytende solkraftverk. De startet med å elektrifisere oppdrettsanlegg i Norge, men ambisjonen er å bli kraftleverandør i områder som i dag er avhengige av dieselgeneratorer. Da ser vi både kommersiell styrke og betydelig impact, sier hun

Norselab ser etter selskaper som kombinerer lønnsomhet med positiv samfunnseffekt. 

– Vi investerer ikke med tanken om at det er greit å tape penger hvis vi bare får til impact. Begge deler må på plass, understreker de Perlinghi.

De tre grunnleggende impact-kravene

Når Norselab vurderer selskaper, må tre overordnede prinsipper oppfylles:

1. Produktet må drive positiv endring:  – Impact må ligge i selve kjernen. Hvis du er et oljeselskap, hjelper det ikke at man reduserer utslipp i produksjonsprosessen. Produktet er uansett for skadelig, sier de Perlinghi.

2. Selskapet må være netto-positivt:  – Norselab vurderer helheten, ikke bare enkeltaspekter. Bærekraft er komplekst. Alle produkter har negative sider. Spørsmålet er om den samlede effekten er overveiende positiv, forklarer hun.

3. Selskapet må løse et reelt og vesentlig problem: – Mange startups overdriver betydningen av sitt bidrag. Norselab ser ofte selskaper som jobber med marginale problemer i en liten nisje. 

Norselab rangerer impact i fem nivåer, og fondet investerer i de to øverste. Best er tiltak med potensial til å skape omfattende systempåvirkning i bransjer som står sentralt i de største bærekraftsutfordringene. Det kan være et nytt produkt, en løsning eller en forretningsmodell som erstatter dagens alternativer – eller som legger grunnlaget for en helt ny produktkategori eller bransje. Bidraget til bærekraftsmålene må være vesentlig og/eller klart differensierende.

Nest best er tiltak som bidrar positivt, men uten å utløse dramatiske, katalytiske endringer. Her handler det om å sette en ny standard for bærekraftsbidrag i etablerte eller nye bransjer og produktkategorier. Det trenger ikke være et banebrytende produkt eller en revolusjonerende løsning, men skal minst representere «best in class»-forbedringer av eksisterende produkter og løsninger.

Theory of Change: Den røde tråden

Et sentralt verktøy i Norselabs vurdering er theory of change – en logisk modell som kobler selskapets aktiviteter til faktiske samfunnsendringer.

– Jeg pleier å si til gründere som vil inn i impact: Begynn med theory of change. Hva skjer når produktet ditt tas i bruk? Hvilke resultater skaper det, og hvilke samfunnseffekter fører det til? sier de Perlinghi.

Denne tilnærmingen gjør det mulig å se både direkte resultater og systemiske virkninger. For eksempel: Flytende solkraft gir fornybar energi (resultat), som igjen kan redusere klimautslipp og styrke lokal energisikkerhet (utfall).

– Impact er alltid kontekstuelt. Digitale banktjenester kan være marginalt i Norge, men livsforvandlende i Rwanda, sier hun.

Norselabs fond er klassifisert som mørkegrønne etter EUs SFDR-regulering. Det betyr svært strenge krav til dokumentasjon, rapportering og transparens.

– Vi må bevise både at selskapene bidrar positivt, og at de ikke har betydelige negative effekter. Det er regulatorisk pålagt, men for oss er det også naturlig god praksis, sier hun.

Råd til CFO-er og selskapsledere

For bedriftsledere som ønsker å tiltrekke seg impact-investorer, er det én felle de Perlinghi ofte ser: Man forveksler ESG-risiko med impact.

– Mange CFO-er vurderer kun hvordan klimaendringer eller sosiale forhold kan påvirke lønnsomheten. Impact-investorer må i tillegg snu perspektivet: Hvordan påvirker du samfunnet og miljøet? Det siste er det som er utslagsgivende, sier hun.

Hun anbefaler selskaper å være åpne om både styrker og svakheter. 

– Alle selskaper har negative effekter. Det viktige er å være tydelig på balansen, og vise hvordan du jobber for å maksimere det positive og minimere det negative.