Strider norske feriepenger mot EU-reglene?

ESA har stilt spørsmål til norske myndigheter om ferielovens ordning er i tråd med EUs arbeidstidsdirektiv. Den norske ferieloven skiller mellom rett til ferie og rett til feriepenger, der sistnevnte tjenes opp året før ferieåret. 

Spørsmålet fra ESA knytter seg til om dagens ordning kan utfordre EUs bestemmelse om at alle arbeidstakere skal sikres en årlig betalt ferie på minst fire uker.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har derfor bedt om en utredning av mulige modeller for å bringe opptjening og utbetaling av feriepenger nærmere hverandre i tid, slik at arbeidstaker i løpet av en periode på tolv måneder kan avvikle fire ukers betalt ferie.

Velfungerende ordning, men… 

Utredningen fra samfunnsøkonom Knut Moum slår fast at den norske ordningen er godt innarbeidet i arbeidslivet: «Den gir stor fleksibilitet for når på året ferie kan tas ut, så lenge det er enighet mellom arbeidstager og arbeidsgiver. Et inntrykk er at partene i arbeidslivet mener ordningen i hovedsak fungerer godt.»

Moum har en viss forståelse for ESAs argument: «Isolert sett er det imidlertid en ulempe at nye arbeidstakere må arbeide et helt kalenderår for å opparbeide rett til feriepenger for full ferie året etter. Det er dette aspektet ved dagens ordning som eventuelt kan utfordre EUs bestemmelse om at alle arbeidstakere skal sikres en årlig betalt ferie på minst fire uker.» 

I utredningen skisserer han flere løsninger, etter å ha gitt en oversikt over EU-reglene og Danmarks utredning om samme sak. Utredningen sendes nå på høring. En overgang fra dagens system vil redusere innestående likviditet hos arbeidsgiver fra i størrelsesorden 220 milliarder kroner på årsbasis til et sted mellom 10 og 140 milliarder kroner.

Blant løsningene som nevnes, er at ferieår og uttaksmønster kan bringes bedre i samsvar med hverandre ved å la ferieåret starte rett etter at de fleste lønnstakere har tatt ut hovedferien sin, for eksempel 1. august.