– Toll har gått fra å være en hygienefaktor til å bli forretningskritisk

Etter flere tiår med fallende handelshindringer har toll-spørsmål igjen havnet øverst på agendaen – godt hjulpet av den amerikanske presidenten. Det har blitt økte forskjeller i tollsatser mellom land, strengere kontroll fra myndigheter og en mer proteksjonistisk verdenshandel. 

– Det gjør toll og opprinnelsesregler til virksomhetskritiske spørsmål. Toll har gått fra å være en «hygienefaktor» til å bli forretningskritisk. Jeg har jobbet med toll i over 30 år, og det vi har sett nå er unikt, sier advokat Øystein Arff Gulseth, partner og tollrådgiver i EY. 

Økonomi24 tok en prat med ham og hans kollega Axel Naustdal Cooper om hvordan en ny politisk virkelighet internasjonalt, skaper nye og mer kompliserte rammebetingelser for bedriftene. 

Brudd på den historiske utviklingen

I USA har gjennomsnittstollen de siste tiårene ligget rundt et par prosent, noe få CFO-er har mistet nattesøvn av. Samtidig jobbet Verdens handelsorganisasjon (WTO) for stadig mer frihandel, og nye land som Kina ble innlemmet i arbeidet og avtaleverket.

– Den trenden har nå snudd dramatisk. Amerikanerne skriver om på diplomati og regelverk, og har framforhandlet egne avtaler med EU, Storbritannia og Japan som avviker fra tradisjonelle frihandelsavtaler. Resultatet er store sprik i tollsatser fra land til land, sier Arff Gulseth.

Men det som for Trump er en tollsats til begjær, blir for importører og eksportører beregninger til besvær: 

– Disse forskjellene gjør tollberegning langt mer komplisert. Plutselig kan opprinnelseslandet avgjøre om varen møter null toll eller straffetoll på 25–50 prosent. Spørsmålet om hvor en vare egentlig kommer fra, betyr nå mye mer, understreker han. 

Han viser til at USAs president Donald Trump innførte forskjellige tollsatser for ulike land på samme produkt:

– På plakaten som Trump ble avbildet ved siden av, kunne man se at et land fikk 34 prosents toll, et annet 52 prosent, mens et tredje fikk 18 prosent. Da blir det fristende for eksportører å forsøke å endre varenes opprinnelsesland – enten ved lovlige omstruktureringer eller mer uheldige og tvilsomme snarveier. Det anbefaler jeg ingen å gjøre.

Strengere kontroll i både USA og EU

De store tollforskjellene har nemlig utløst en kraftig skjerping av kontrollregimene. Amerikanske tollmyndigheter jakter aktivt på omgåelser av de nye tollene. Og det er ikke bare i USA at tollreglene håndheves strengere: 

– Vi ser nå at også EU intensiverer kontrollen. Norske tollmyndigheter får henvendelser fra EU-organer som ber om bistand til å kontrollere norske bedrifter – om varene de sender til EU faktisk er det de gir seg ut for å være, sier Arff Gulseth. 

Med andre ord, europeiske myndigheter dobbeltsjekker at opprinnelsesregler og klassifiseringer blir fulgt til punkt og prikke. Resultatet er at toll og handelsregler har gått fra en rutinepreget oppgave til en risikofylt øvelse. 

– Det har blitt en mye mer compliance-drevet øvelse nå, hvor fallhøyden er langt større. Feil klassifisering eller uriktig oppgitt opprinnelse kan utløse millionbøter, etterbetaling av toll og i verste fall straffansvar. Det økte kontrollfokuset gjør hverdagen tøffere. Bedriftene må forholde seg til stadig flere regler og stadig flere myndigheter som ser dem i kortene, sier Arff Gulseth. 

Global verdikjede i en proteksjonistisk æra

Samtidig har globale produksjonskjeder blitt et tollpuslespill. Å sette ut produksjon eller kjøpe inn komponenter globalt var tidligere hovedsakelig et spørsmål om kostnad og kvalitet. Nå må også tollkostnader og handelshindringer tas med i ligningen. 

– Vi har fått en annen økonomisk virkelighet. Hvis forskjellene i toll mellom land er store, må man ha kontroll på konsekvensene på en helt annen måte enn for to år siden, forklarer han.

Arff Gulseth beskriver en norsk industribedrift som et tankeeksperiment: 

– Den produserer i Norge, men importerer komponenter fra Kina, får noe bearbeidet i Polen, og selger sluttproduktet i USA. Er varen da kinesisk, europeisk eller norsk? Svaret avgjøres av kompliserte opprinnelsesregler – og kan bety forskjellen på 0% eller 25% toll ved grensen.

På toppen av dette kommer nye særregler som treffer spesifikke materialer. 

– USA har egne tollsatser på for eksempel stål og aluminium, så ulike deler av ett og samme produkt kan utløse ulik toll. Slike problemstillinger var praktisk talt ukjente før. Nå må selskaper analysere innholdet og verdikjeden til produktene sine nøye for å unngå dyre overraskelser, sier Arff Gulseth.

Alternativet kan bli dyrt, sier kollega, advokat og partner Axel Naustdal Cooper: 

– Tollsatser som varierer fra 0 til 50 prosent kan være helt utslagsgivende for lønnsomheten. Det gjør produksjons- og innkjøpsbeslutninger langt mer komplekse. I økende grad må bedrifter vurdere “friend-shoring” – å flytte produksjon eller sourcing til land med gunstige handelsvilkår – eller investere i tolloptimaliseringstiltak for å beskytte marginene sine. 

Toll løftes opp til toppledelsen

Den nye tollhverdagen tvinger fram en ny holdning: CFO og toppledelse kan ikke lenger tenke på toll som en bagatell i regnskapsavdelingen. 

– Toll har fått mye større oppmerksomhet i CFO-leddet enn tidligere. Det går rett i kjernen av virksomhetenes kommersielle aktivitet, sier Cooper. 

Han opplever at finansdirektører nå involverer seg der de før stolte på at logistikk- eller økonomiavdelingen tok seg av tolldetaljene. 

– Tidligere var det mulig å tenke at dette ble håndtert lenger ned i systemet. Nå tvinger tollspørsmål seg fram på en helt annen måte. Smart tollplanlegging kan spare store beløp. Dermed er toll ikke lenger bare en teknisk avgift å bokføre – det er blitt et strategisk anliggende. CFO må i dag sørge for at selskapet har oversikt over tollrisiko i hele verdikjeden, og at beslutninger tas med forståelse for tollmessige konsekvenser, sier han. 

Samtidig er kompetanse en utfordring, simpelthen fordi tiår med nedbygging av tollbarrierer har gjort at færre har valgt toll som karrierevei. 

– De komplekse reglene og hyppige endringene gjør erfarne tollspesialister ettertraktet. Mange bedrifter må enten oppskalere intern kompetanse eller hente hjelp eksternt for å håndtere tollspørsmålene forsvarlig, sier han.

Globalt team og arbeid døgnet rundt

For å møte den økende kompleksiteten har rådgivningsmiljøer som EY rigget seg for en ny virkelighet. 

– Du kan ikke håndtere denne typen saker uten å være del av et stort, internasjonalt nettverk. Det er Big Four-fordelen, sier Gulseth, med henvisning til de store revisjons- og rådgivningsselskapene. 

EY i Norge har bygget opp et spisset toll-team. De er ni stykker i Norge som jobber utelukkende med internasjonal toll, avgift og særavgifter, men de trekker veksler på et globalt nettverk av spesialister i alle verdenshjørner.

– Jeg har en ganske rar døgnrytme for tiden. På en og samme dag kan jeg ha møter med kolleger i Australia, Sør-Korea, USA og Kina. Når en norsk klient plutselig får problemer med en vareforsendelse i USA eller Asia, kobler vi inn eksperter på tvers av tidssoner.

LES OGSÅ: Make Free Trade Great Again