Regnskapsførere må gjøre praktiske grep mot hvitvasking

Det er grenser for hvor kritisk man kan være når man snakker under et bransjetreff. Torgeir Storberget Lie, ekspert på forebygging av økonomisk kriminalitet, fant balansen da han snakket om kravene til regnskapsførere på første dag av Overskudd 2025 i regi av Regnskap Norge. 

Med mild stemme forklarte han i klare ordelag at regnskapsførere må gjøre langt mer enn det som er vanlig i dag, hvis de skal oppfylle kravene i hvitvaskingsloven og Finanstilsynets håndheving. 

– Økonomisk kriminalitet er selve motoren i all alvorlig kriminalitet, enten det handler om korrupsjon, narkotikahandel eller voldelige gjenger. Svenske gjenger er allerede på vei inn i Norge, og de bruker selskaper i stort omfang for å hvitvaske pengene sine. Dere sitter nærmest tallene, og dere har en helt unik mulighet og en plikt til å avsløre dette, sa han. 

Lie er partner og daglig leder i FCPA, et spesialisert kompetansesenter dedikert til forebygging av økonomisk kriminalitet.

Ikke nok å krysse av på sjekklisten

Mange regnskapsførere tror de gjør nok når de følger rutiner og prosedyrer. Det er feil, ifølge Lie.

– Vi prøver i altfor stor grad å bekjempe økonomiske kjeltringer med lovverk og rutiner. Uansett hvor mange regler vi lager, er det meningsløst hvis dere som sitter med bilagene ikke bruker kunnskapen deres.

Han minner om at bankene bare ser en overføring fra A til B, og at sjansen for at den ser mistenkelig ut i seg selv er «nær null». Bankene har verken innsyn i hva en faktura gjelder eller hvem som står på lønningslisten. Regnskapsføreren derimot har nettopp denne innsikten.

– Dere kan oppdage når en utbetaling ikke stemmer med hvem som faktisk står på lønningslisten, eller når en faktura er oppdiktet. Det er dere som sitter tettest på detaljene, og som faktisk kan stille spørsmålene som avslører kriminalitet.

Han viste også til at mange regnskapsførere ser på antihvitvaskingsarbeidet som noe banken eller andre skal ta seg av. Den holdningen er livsfarlig for bransjen.

Høyesterett og Finanstilsynet setter krav

De siste årene har rettspraksis og tilsyn endret hvordan loven tolkes. Lie peker på en fersk avklaring fra Høyesterett: Rapporteringsplikten er lovens hovedformål.

– For å realisere formålet må dere gjøre fire ting: Gjennomføre kundetiltak, følge opp løpende, undersøke mistenkelige forhold – og rapportere hvis mistanken ikke kan avkreftes. Poenget er ikke å ha pene permer, men å bidra til å stanse kriminalitet.

Dette er ikke bare juss. Finanstilsynet har i flere tilsyn funnet alvorlige mangler hos regnskapsforetak. I flere saker har de gått så langt som å tilbakekalle autorisasjoner. Det betyr i praksis at du kan miste retten til å jobbe som regnskapsfører dersom du tar for lett på antihvitvaskingsarbeidet.

– Antihvitvasking er nå en del av regnskapsførerfaget, minst like viktig for tilliten som korrekt årsoppgjør eller rettidig mva-innbetaling, sa Lie.

Finanstilsynet krever også at regnskapsbyråene selv tar internkontroll og opplæring på alvor. De viser til den såkalte «Swiss cheese»-modellen: Det holder ikke å ha ett forsvarslag. Hvis alle lag har hull på samme sted, glir kriminaliteten rett gjennom. Derfor trengs både rutiner, oppfølging og opplæring – samtidig.

Slappe kontroller og manglende oppfølging

Lie er særlig bekymret for at bransjen gjør en god jobb i starten, men ikke følger opp underveis.

– Når dere tar inn en kunde, er de fleste flinke til å gjøre kundekontroll. Men så stopper det. Den løpende oppfølgingen, der dere faktisk vurderer transaksjoner og stiller spørsmål underveis, svikter altfor ofte.

Det er i det daglige arbeidet at uregelmessigheter kan oppdages. Hvorfor dukker det plutselig opp en merkelig kostnadsfaktura? Hvorfor betaler kunden uvanlig mye for en enkel tjeneste? Hvorfor endres mønsteret i betalingene? Hvis slike spørsmål ikke stilles, er sjansen stor for at kriminelle får fritt spillerom.

Fra byråkrat til crimefighter

Hvordan kan regnskapsføreren gå fra å være «Chief Obstacle» til å bli en «crimefighter»? Lie mener svaret er kultur og kunnskap.

– Opplæring er det viktigste. Dere må vite hvorfor dere gjør det, for da gidder man, og dere må vite hva dere leter etter. Det handler ikke bare om å kunne reglene, men å se tegnene i regnskapet som avslører kriminalitet.

Han understreker at opplæringen må være kontinuerlig og oppdatert. Kriminelle utvikler stadig nye metoder: De skjuler seg bak stråmenn, kompliserte selskapsstrukturer og til og med legitime næringsvirksomheter. Regnskapsførerne må derfor vite hva som er de nye trendene, og hvordan de kan oppdages.

Lie advarer også mot at kriminelle aktivt kartlegger regnskapsførere for å finne noen de kan presse eller bestikke.

– Alle regnskapsførere er mål. De kriminelle leter etter det svakeste leddet. De ønsker å bruke dere for å se bedre ut, fordi risikoen for å bli oppdaget blir mindre når en profesjonell regnskapsfører står bak.

Dette betyr at jobben ikke bare handler om tall og rutiner. Den handler også om integritet, bedriftskultur og motstandskraft. Et byrå som bygger en kultur med nulltoleranse for press og korrupsjon, står langt sterkere enn et byrå som bare fokuserer på å «krysse av på sjekklisten».

Samfunnsoppdraget i praksis

Lie oppfordrer regnskapsførere til å løfte blikket fra Finanstilsynets sjekklister og se den større sammenhengen.

– Å sende inn en rapport kan være å redde et barn fra utnyttelse i utlandet, eller å bidra til å stanse gjengvold. Det handler om å bruke loven som et våpen, ikke bare som en plikt.

Han minnet om at dette ikke er arbeid man gjør «for byråkratiet», men for samfunnet.

– Vi hadde ikke hatt en hvitvaskingslov hvis ikke samfunnet mente dere hadde en viktig rolle. Å rapportere er ikke én plikt blant mange. Det er selve kjernen i samfunnets kamp mot økonomisk kriminalitet, slo Lie fast.