Systima sikter mot doblet omsetning og satser tungt på kunstig intelligens

Joachim Øvang og Robin Røed har ikke hvilt på laurbærene etter at emisjonen deres ble overtegnet tidligere i år:

– Vi har økt brukerbasen til rundt 10.000 aktive moduler, opp fra rundt 7.900 ved årsskiftet. Med den veksttakten vi holder nå, ligger 2025-omsetningen an til å bli minst 2,5 ganger høyere enn i fjor, sier Øvang når vi møter ham på Regnskap Norges stormønstring Overskudd 2025.

Gitt at 2024-regnskapet viste en omsetning på 2,7 millioner kroner, betyr det at topplinjen for 2025 bør krype seg til 6-7 millioner. Det er neppe nok til at hverken Visma eller Fiken skjelver i buksene ennå, men Rom ble ikke bygget på én dag.

Nyvinninger i produktet

Et av Systima-gründernes grep som har truffet godt hos publikum, er at en ny dokumenttolk som bygger på en større AI-modell. Det betyr at Systima nå kan gi mye bedre hjelp til kontering av bilag enn tidligere:

— Vår tidligere løsning klarte stort sett en treffrate på 85 prosent med konteringsforslagene sine. Nye AI-modeller er blitt langt mer avanserte på mange fronter, så nå har vi bygget en hybridløsning som bruker en av de større AI-modellene som finnes, og det gir en automatisering som bringer oss veldig mye nærmere 100 prosent, forklarer Røed.

Forbedringen handler ikke bare om å lese fakturaer mer nøyaktig. Systima jobber nå med å redesigne sin mest brukte bokføringsside for å kunne utnytte kunstig intelligens på en helt ny måte.

– Frem til nå har vår AI-løsning vært begrenset til å gi posteringsråd med utgangspunkt i bare hva selskapet selv har gjort. Heretter vil den kunne å komme med forslag basert på erfaringer fra alle selskapene løsningen har vært benyttet på.

– Det betyr for eksempel at dersom selskapet ditt bytter mobiloperatør, vil systemet kunne tolke fakturaen dersom den har møtt den leverandøren hos andre kunder. Da kan den foreslå korrekt kontering allerede fra den første fakturaen dere får fra den nye operatøren, sier Røed.

Provisjonsordning

Systima har hele veien lagt stor vekt på å få regnskapsførere inn på eiersiden. Det bygger kundelojalitet og gir brukerne «skin in the game» – et ekstra initiativ til å dele erfaringer og innspill som kan styrke den videre utviklingen av systemet. 

Nå har de tatt denne tankegangen rundt partnerskap ett steg videre: Nå gir de regnskapsførere som bruker Systima anledning til å konvertere returprovisjon de opparbeider seg til aksjer istedenfor å få den utbetalt i kroner og øre. Det er en modell som både skaper sterkere bånd til kundene og gir regnskapsførerne en snarvei til økt eierandel – samtidig som det avlaster Systimas likviditet.

– Hvis vi for eksempel skulle betalt 3 millioner i provisjon til samarbeidspartnerne og heller kan konvertere dette til aksjer, blir det nesten som å gjøre en emisjon og hente tre millioner – bare smartere, sier Øvang.

Modellen sikrer at de som bidrar mest, også får størst eierandel. Samarbeidspartnerne varierer i størrelse fra enpersonsforetak til byråer med over hundre ansatte, og siden 90-95 prosent av Systimas nye kunder kommer gjennom regnskapsførere, har selskapet  lagt vekt på å skape et system som skalerer rettferdig.

– Det er en veldig rettferdig modell: De som bidrar og bruker systemet, får mer provisjon å konvertere, og kan dermed få en større eierandel, sier Øvang.

Egne løsninger mot tredjepartsavhengighet

Parallelt med AI-satsingen, bygger Systima videre på sin strategi om å eie kritisk funksjonalitet selv. De jobber nå med en egen reiseregningsmodul, samt en litt mer avansert prosjektmodul rettet mot håndverkerbransjen.

– For noen regnskapssystemer må kundene bruke tredjepartsprodukter til denne typen ting. Vi har valgt å eie de helt selv, for å ha fleksibilitet og full kontroll på koden, sier Øvang.

Han forteller samtidig at de har utviklet sin egen integrasjonsbutikk, hvor kunder enkelt kan koble seg til andre systemer uten å ha teknisk kunnskap.

— Vi har laget vår egen integrasjonsbutikk inne i plattformen hvor vi gir muligheten til å koble seg på to veier. Altså trykker brukeren bare «aktiver», og så blir funksjonaliteten implementert på deres plattform. Det senker terskelen for å kunne ta i bruk ny funksjonalitet, forklarer Røed.