Vil bruke hele skalaen av virkemidler – og samtidig ha rom for dialog

Etter 1. desember 2024 kan du ha lagt merke til at navnet «Marte Voie Opland» har erstattet «Anne Merethe Bellamy» i bunnen av Finanstilsynets rapporter fra tilsyn med revisorer eller regnskapsførere.

Da tok nemlig nevnte Opland over som Direktør for markedstilsyn i Finanstilsynet, og fikk dermed ansvaret for de rundt 100 personene som blant annet følger med på at aktørene i regnskaps- og revisjonsbransjen driver i henhold til alle aktuelle lover og regler. Med andre ord: Opland er i en posisjon hvor hun kan ha mye å si for revisjons- og regnskapsbransjen – men på internett har hun overraskende lite å si.

– Jeg prøvde å forberede meg til dette intervjuet, men fant ingen LinkedIn-profil på deg. Er det med overlegg, eller har du bare aldri kommet så langt?

– Hehe, det ligger ikke noe bevisst valg bak det. Jeg burde nok få etablert noe der, ja. Men i mellomtiden kan jeg jo «avsløre» at jeg har en ganske klassisk jussbakgrunn, smiler Opland.

I det legger 53-åringen at hun utdannet seg til advokat, begynte karrieren som namsfullmektig, fortsatte med et år som advokatfullmektig i Brækhus Dege, og deretter jobbet et år som dommerfullmektig, før det var tilbake i Brækhus Dege. Der var hun høsten 2002, da Finance Credit-skandalen sprakk.

Finance Credit – fra to vinkler

– Mens det var Leif Petter Madsen i Wikborg Rein som var bostyrer for bla. Finance Credit Norge AS, håndterte Brækhus Dege konkursboene til flere andre selskaper i den samme sfæren. Det ble en veldig lærerik tid for en ganske ung advokat, sier Opland – som blant annet møtte den ene av bakmennene da han satt i varetekt. 

Noen år senere fikk hun utvide den lærdommen med å se samme sak fra en litt annen synsvinkel – i 2005 ble hun nemlig advokat i konsernjuridisk avdeling i Sparebank1 SMN.

– Flere av bankene i den alliansen hadde tapt store beløp på bedrageriet, og det understreket for meg hvor viktig det er at også revisor gjør en grundig jobb, sier hun.

Den neste skjellsettende opplevelsen hadde også ganske mye med finans og kreditt å gjøre: I 2007 ble Opland forfremmet til konserndirektør for bankens juridiske avdeling, og høsten etter smalt finanskrisen.

– Det var fascinerende og lærerikt å jobbe i bank under finanskrisen. Det lærte meg blant annet mye om hvordan det er å jobbe i team under kriser, sier hun.

Veien inn i Finanstilsynet

Da banknæringen vel var gjennom krisen, ble Opland oppmerksom på en stillingsutlysning fra Finanstilsynet. Hun søkte, og fikk jobben.

– Det skyldtes rett og slett at jeg hadde jobbet veldig tett inn mot Finanstilsynet mens jeg var i banken, så jeg var nysgjerrig på å lære mer om hvordan dette fungerte på innsiden. 

– Jeg må si at jeg samtidig var veldig opptatt av at jeg ikke skulle bli byråkrat – men så viste det seg jo at det rett og slett var veldig gøy! Det var et sånt fint samspill mellom å ha kontakt med næringen og samtidig jobbe med det regulatoriske, sier hun.

Etter hvert ble hun leder for Verdipapirseksjonen i Finanstilsynet, og med et kortere avbrekk i Handelsbanken i perioden 2017/2018, har hun vært der siden. Og siden 1. desember har hun altså hatt ansvaret for tilsynsvirksomheten.

På siden av det regulerte

De siste årene har det vært veldig mye snakk om hvordan regulatoriske endringer har gjort hverdagen krevende, især for små regnskapsforetak. Mange har gitt opp og endt med å enten legge ned selskapet eller selge seg til større aktører.

Det har imidlertid vært hvisket om at noen har valgt en annen løsning: De har gitt fra seg autorisasjonen og gått over til å «veilede» en liten håndfull kunder til å gjøre regnskapet på egen hånd med «gjør-det-selv»-programvare. Slik slipper disse konsulentene – som altså ikke påtar seg noe formelt ansvar som regnskapsførere for selskapet – unna både kvalitetskontroll, kursutgifter og annet som følger med å opprettholde autorisasjonen.

– For alle områdene Finanstilsynet har tilsyn med, vil det være en konkurranseulempe dersom det ikke lønner seg å følge regelverket og være «compliant». Det tar vi på alvor. Vi jobber også med Regnskap Norge og en del andre aktører for å se på moduser, og det du her beskriver er et modus som det er naturlig å ta med seg videre når vi avgjør hva vi skal se nærmere på.

– Politi og Økokrim har reagert sterkt på at det finnes regnskapsaktører som aktivt hjelper kriminelle. Det vi her snakker om er kanskje mer av en gråsone, men det er jo uansett uheldig for konkurransen i regnskapsbransjen?

– Det er et dilemma på mange områder, ikke bare innen regnskapsføring: Man må bruke ressurser på å følge opp at de som faktisk er legitimert og autorisert, opptrer lovlig. Men hvor mye skal man bruke på det vi kaller ulovlig virksomhet? Det er en balansegang. Nå styrker vi jo laget med 20 nye stillinger på Hamar, og målet er at vi da kan øke tilsynet også med ulovlig virksomhet – også her i samarbeid med politi og andre offentlige etater, sier hun.

Kapasitetsproblemer?

– Uansett er det viktig for oss at de som har fått stempelet «autorisert», opptrer i samsvar med regelverket. Når folk henvender seg til samfunnets tillitspersoner, som statsautoriserte revisorer og regnskapsførere jo er, så ligger det en forventning om at de får kvalitet. Så det er en balansegang her i hvordan vi bruker ressursene, sier Opland.

– Mens vi snakker om ressursbruk: Når nye aktører starter regnskapsforetak og tilsvarende, skal behandlingstiden tradisjonelt være 30 dager. Vi har imidlertid hørt eksempler på nystartede selskaper som har ventet opptil fem måneder på å få innvilget sin søknad om autorisasjon. Er det stramt på ressursfronten hos dere for tiden?

– Vi jobber hele veien med saksbehandlingstiden vår. Det spesielle på regnskapsførerområdet er jo at det er så mange av dem; ved årsskiftet var det 12.839 statsautoriserte regnskapsførere fordelt på 2.469 regnskapsførerselskaper. 

– De utfører veldig viktige tjenester for næringslivet, så det betyr mye for oss at vi sørger for en kurant sjekk av blant annet praksis og andre forhold for dem som får tillatelse og autorisasjon til å være regnskapsfører for andre. Vi forstår godt at det er uheldig med for lang saksbehandlingstid, så det jobber vi med, sier Opland.

Våger noen å kritisere?

Det er lett å slå fast at du får mange flere treff på søk som «xxx får kritikk fra Finanstilsynet» enn «xxx kritiserer Finanstilsynet». Økonomi24 har i flere fortrolige samtaler med ulike aktører i bransjen fått høre at de misliker aspekter ved Finanstilsynets virksomhet, samtidig som de på ingen måte ikke vil siteres på noe som kan oppfattes som kritikk.

– Noen virker å være genuint redde for hevngjerrighet fra Finanstilsynets inspektører ved neste tilsyn. «De sørger jo alltids for å finne noe, om de vil,» har vi fått høre. Er du som leder for denne tilsynsvirksomheten komfortabel med at det kan finnes en sånn type frykt – eller skal vi kanskje kalle det respekt – for Finanstilsynet der ute?

– Nei, dette synes jeg er trist å høre. Jeg håper og tror at dette ikke er representativt. Hvilken mediestrategi folk velger, om det skyldes oss eller pressen vil jeg ikke spekulere i, men det er klart at vi skal være veldig bevisst på den makten vi besitter i kraft av vår tilsynsrolle, sier Opland.

Ønsker en åpen dialog

Hun understreker at Finanstilsynet både har faste dialogmøter med de seks store revisjonsselskapene og snakker jevnlig med både bransjeorganisasjoner og flere andre i regnskaps- og revisjonsnæringen.

– Målet vårt er å ha en åpen dialog, for vi er ikke opptatt som sådan av å utøve makten i vårt mandat, vi er opptatt av effekten. Og vi har jo sett at det ofte holder med et dialogmøte eller litt veiledning, sier hun.

Hun viser for eksempel til rapporten som Finanstilsynet for ikke lenge siden publiserte i tilknytning til informasjon om bærekraftsopplysninger innen fonds- og verdipapirområdet. Der snakker de om hva de har observert i foretakenes rapporter og forteller hva de forventer, uten å nevne eller slå ned på noe enkeltforetak.

– Så vi ønsker å bruke hele skalaen av virkemidler, samtidig som det skal være rom for dialog. Så skjønner jeg også at de gangene vi ilegger overtredelsesgebyrer eller bruker sterke virkemidler, så oppleves det krevende. Men jeg håper virkelig ikke at det er noen opplevelse av fryktkultur rundt hvordan vi fører tilsyn, sier Opland.