CSRD-compliance overskygget NorgesGruppens faktiske og langvarige bærekraftsarbeid

Da CSRD traff næringslivet for fullt i 2024, hadde NorgesGruppen allerede to tiår med bærekraftserfaring i ryggsekken. Likevel ble den første rapporteringsrunden på CSRD en krevende øvelse.

Under Børs- og IFRS-konferansen til EY ga konsernregnskapssjef Mimi Kristine Sogn Østreng og prosjektleder Katrine Noer Alam oss et innblikk i veien fra start til mål. De er ansvarlige for den lovpålagte bærekraftsrapporteringen i dagligvarekonsernet. 

– Vi har jobbet med ambisiøse miljømål siden 2008, men de var ikke nødvendigvis CSRD-tilpasset, sier Østreng i NorgesGruppen.

Asko og Kiwi som spydspiss

– Vi har investert i vindkraft, elektriske lastebiler og ferjer, energieffektivisering i butikker og samtidig fått til systematisk utfasing av kjøle- og frysegasser, forteller Østreng.

Gjennom disse tjue årene har Norgesgruppen etablert og utviklet et miljørapporteringssytem, som etter hvert også ble til et klimaregnskap. Å være tidlig ute med klimaregnskap ga NorgesGruppen et solid utgangspunkt. 

– Styrken ligger i at det er fleksibelt og tilpasset virksomheten. Da CSRD kom på banen, ble det nødvendig å videreutvikle metodikken. De nye kravene til avgrensning og fullstendighet gjorde at vi måtte supplere og utvide rapporteringen til et nytt nivå, sier Østreng.

Druknet i prosessbeskrivelser

Rapporteringsarbeidet ble drevet frem av et lite kjerneteam. I september 2023 startet arbeidet med dobbel vesentlighetsanalysen. 

– I oktober hadde vi omtrent ikke skrevet en eneste side, men innen desember hadde vi ferdigstilt om lag 40 prosent, sier Katrine Noer Alam.

Tett dialog med revisor ble avgjørende for å lande rapporten innen fristen i februar 2025. Likevel opplevde teamet at de gode resultatene druknet i prosessbeskrivelser og compliance-krav.

– Mandatet var å levere en rapport i tråd med regelverket rapport, ikke en glansbok. Vi hadde lave skuldre og begrensede ressurser, sier Alam.

Fra operasjonell til finansiell kontroll

En av de største diskusjonene gjaldt avgrensningen av klimaregnskapet. NorgesGruppen hadde lenge brukt operasjonell kontroll, som inkluderte også kjøpmannseide butikker.

– Det ga mening for oss, fordi kundene ikke skiller mellom kjedeeide og kjøpmannseide butikker, sier Østreng.

Med CSRD ble de nødt til å legge seg på finansiell kontroll – samme avgrensning som i regnskapet. Konsekvensen var at utslipp fra kjøpmannseide butikker ble flyttet fra scope 1 og 2 til scope 3.

– Vi måtte skrive sju versjoner av notatet før vi landet på løsningen, forteller Østreng.

Folkehelse som eget tema

En viktig lærdom var at enkelte strategiske tema ikke passet naturlig inn i de forhåndsdefinerte ESRS-kategoriene. For NorgesGruppen gjaldt det spesielt temaet «Sunnhet og folkehelse». Løsningen ble å benytte muligheten til å rapportere på custom indicators – indikatorer som selskapet selv definerer når det er behov for å synliggjøre områder som er spesielt viktige. 

– Vi har mål på salt, sukker, mettet fett, frukt og grønt, grove brød og sjømat. Det ble skapte mange diskusjoner med revisor da de skulle attestere: teller sukkerfri brus som bidrag til folkehelse? Skal jus være en del av definisjonen på frukt og grønt og hva med poteter? sier Alam.

Her ble transparens viktigere enn fasitsvar: å forklare hva man har tenkt, hvorfor man har valgt indikatorene, og hvilke avgrensninger som er gjort.

Lærdommer og veien videre

Etter første runde med CSRD har Østreng og Alam følgende råd til andre:

• Definer og avgrens temaene i den doble vesentlighetsanalysen for å unngå svevende rapportering.

• Våg å bruke enkle verktøy som Excel og Word – det er mulig.

• Skap internt eierskap gjennom egen innsats.

• Tidlig sparring med revisor sikrer at mål og indikatorer møter ESRS-krav.

• Ikke jakt på perfeksjon – dette handler om transparens.

Nå brukes erfaringene aktivt inn i selskapets nye konsernstrategi mot 2030.

– ESRS-rammeverket gir ikke bare rapporteringskrav, det gir også mening strategisk. Vi tror at det kan hjelpe oss med bedre målstyring og struktur i bærekraftsarbeidet, sier Alam.